Virkeligheten

"For å se virkeligheten klarere må man vende seg bort fra det man har vennet seg til å
betrakte som virkelighet” (Platon)

.

Donasjonsdagen

I dag er det den tredje nasjonale donasjonsdagen.

Donasjonsdagen oppfordrer folk til å ta stilling, fylle ut

donorkort og informere nærmeste pårørende om sin beslutning. Organer fra ett menneske kan gi nytt liv til 5 dødssyke mennesker.

På plakaten ser ser du Troels Mathisen. Han har CF og fikk transplantert lunger, hjerte og lever for 10 år siden. I dag lever han et aktiv liv med ekstremsport og radiojobb. Et fantastisk eksempel på hva som går an!

Nå kan det være jeg som kanskje snart trenger et nytt organ. Eller det kan være deg som en gang vil kunne trenge et nytt organ. Eller barnet ditt, kjæresten din, moren din, faren din, vennen din, naboen din. Eller min.

Det er det kanskje dagen for å tenke litt på idag, idag som det er donasjonsdagen.

Donasjonskort kan lastes ned her.

.

Ikke like hvitt

Det hospitalhvite er ikke like hvitt
når det henger et vakkert stykke kunst på veggen.
Det hospitalhvite er ikke like hvitt
når øynene kan hvile på friske rene gardiner
med fargerike mønstre

Det hospitalhvite blir ikke like overveldende
når de hvitkledde spør meg om min mening
Det hospitalhvite blir ikke like skremmende
når en søster løser sudoku i stolen
ved siden av sengen min

Likkistehvite minner fjernes forsiktig
fra hodet
Den brystsvake piken i salen på hospitalet
er nesten voksen nå
Det likkistehvite blender ikke
like mye lenger

Nå er hun bare en forsiktig kontrollfrik
som helst vil vite hver eneste lille detalj
så hun kan være helt sikker på
at alt blir riktig.
Slik hun vil det skal være,
riktig

.

Nå er jeg klar!

15 minutter fra Byen. Østmarka. Vann og høstfarger.
Så vakkert er det ute på arbeidsplassen min!
.

Engleboksedama mi

Her er engleboksedama mi. Hun er hjemme hos meg. Nå er hun min.

Hun står her og gir meg assosiasjoner til midhet, rakhet og forsiktig kampklarhet. Hun har ikke hevet boksehanskene til kamp, hun avventer, er i beredskap. Englevingene symboliserer for meg mykhet, godhet, ydmykhet, vakkerhet. Det feminine, kvinnelige, det lange håret; indikasjoner på en stolt kvinne som hever hodet høyt og ryggen rak. Blikket er rettet opp og fram, øynene ser ikke ned eller bak.

Denne engleboksedama skal stå her om minne meg om dette. Hennes mildhet, rakhet og forsiktige kampklarhet skal hjelpe meg å stå oppreist med mildhet og med styrke.

Akkurat det skal hun gjøre her hos meg, nå.

(figuren er ca 30 cm høy og er laget av keramikeren Elisabeth Helvin).

.

Høstlig

Høsten er her nå. Det har vært noen dager med vakker høstsol og fine solnedganger. Men nå regner det ute, bladene begynner å falle av trærne, det er grått og surt. Syke kropper liker ikke surt vær. De slår seg litt vrange av surt vær. Det er best inne i surt vær. Inne med stearingslys og noe godt varmt, men også inne med grubling, tanker, melankoli. Hva vil høsten bringe, hvordan vil vinteren bli? Om framtiden spår ingen, men for noen er uvissheten større enn for andre. For min egen del kan jeg med hånden på hjerte si at uvissheten er stor. Jeg skal gjennomgå endel undersøkelser som skal si noe om kroppens status og hva det kan forventes at den kan klare framover. Når infeksjonene blir så hyppige som det jeg har hatt det siste halvannet året, da ødelegges lungene og det blir færre og færre antibiotikatyper som kan knekke bakteriene som herjer i lungene.

Men heldigvis går medisinen stadig framover. NRK presenterer i dag i programmet "Schrödingers katt" at fremtidas behandling for kreft og infeksjoner kan være peptider som sprenger cellene/bakteriene utenfra. I løpet av neste år skal dette testes ut på mennesker. Om 5 år kan dette være den nye "antibiotikabehandlingen". Og problemet med resistens vil da være løst. Dette høres fantastisk ut; jeg blir gjerne prøvekanin jeg.

Denne nye forskningen har sitt utspring i studier av morsmelk. Morsmelk skal være full av infeksjonshemmende stoffer. Jeg lurer jammen på om jeg skal spørre to jeg kjenner som p.t. ammer, om de har noen dråper tilovers. For alvorlig talt, når alt i CF-behandlingen handler om å holde infeksjoner unna, hvorfor har ikke CF-fagfolkene sett nærmere på dette?

Det som er dumt med all forskning er at det skjer gjennom dyreforsøk. Som den dyrekjære damen jeg er syns jeg dette er nokså vanskelig. Samtidig vet jeg at uten antibiotika og andre medikamenter hadde jeg ikke vært i live idag. Så jeg får ta imot det som måtte komme av nye medikamenter og behandlingsmetoder i takknemlighet til de tusener av små rotter og mus som har vært forsøksdyr. Og samtidig heve min røst for at slike forsøk må skje i anstendige former hvor dyrenes lidelse må reduseres til et absolutt minimum. ¨ Om det er mulig. Det kan jeg nok gruble på i lange mørke høstkvelder. Det kan jeg gruble mye på i mørke høstkvelder.

Innslaget på 6 minutt kan du se her.
.