Finn et strå og træ dæm på

Se hva som har dukket opp her i min lille hage i tjukkeste indre Oslo Øst!

Om kapp med vakre sommerblomster innkjøpt fra sommerblomsterbutikker og sommerdrevne oppdrettsgartnerier står de her og lyser rødt, helt av seg selv og utav ingenting!

Nå gjelder det bare å finne et strå å træ dom på..

Og ta med hematt og leve lykkelig med sukker på..

.

Gjerne sammen med et glass hvitvin eller en iskald øl.

Det er SOMMER !

.

"Sommer kommer, sommer kommer, sol og regn og latter og vind, sol og vind og latter ha ha ha latter ha ha ha"osv sier visa. Det er bare det at det er slett ingen regelrimsannhet i denne visa. Det er ingen selvfølge at sommer kommer. Eller sol og regn og vind. Eller latter. Det er kun en viseregelrimsannhet. Den virkelige sannheten er at hver eneste dag er en gave og en ny mulighet. Med eller uten sol og latter. Det er disse dagene man skal finne et strå å træ på, og sukre etter aller beste evne.

.

Gjerne sammen med et glass hvitvin eller en iskald øl...

.

En sang til motet

Jeg har tidligere referert til en sang jeg liker om mot.
Her kan du høre den om du vil.

Her er en song til modet
den er til alla dom
som vågar tro på morgondagen
fast natten er så long

Til alla som vågar lengta
til nått dom aldri sett

http://www.youtube.com/watch?v=t28oDzVhQw8

(En song til modet av Mikael Wiehe)

.

Deg, som du er nå

Verdifull

den summen
du er blitt
gjennom all din
menneskelige
erfaring
og gjennom
livets furer

den summen
er det
som gjør deg
verdifull

ikke drømmene
om hva
du kunne
ha blitt
eller burde være
og aldri
ble

men DEG
som du er nå

slik
er du
verdifull

(Tove Houck)

Bursdagsfeiring

Noen ganger blir til og med en ordrik dame som meg tom for ord.
Og det er jeg nå.

Jeg har hatt tidenes flotteste helg; en helt fantastisk feiring av 45-års dagen min. En "once in a lifetime" opplevelse. Rett og slett.

Hjertelig hjertelig takk til dere som feiret meg.
Nå har jeg mange lauvbær å hvile på, nå...
Og mange buketter å nyte i hjerte og sinn.

Tulipaner

når dagen
er
fargeløs og tung
samler
jeg
hver
god
opplevelse
og får
en bukett
fargerike tulipaner

(Tove Houck)
.

Ikea kjøkken - endelig ferdig!

Det ser så forbaska enkelt ut når det hele er fikst og ferdig. Men jeg er fornøyd! Leiligheten ble mye luftigere og større. Verd alt strevet. Så da går staffettpinnen herved videre til neste som vil pusse opp kjøkken. Det blir garantert mer jobb enn du tror! Og TTT (ting tar tid). Noe som glemmes når resultatet er på plass.
.

Ikea kjøkken - føljetong del 7

Etter at kjøkkeninnredningen ble levert fra Ikea og manglende deler skaffet tilveie, har saken vært som følger:


Firmaet AFK starta på jobben 19.mai. De var positive til å samordne alle fagfolk og nøkler osv siden jeg ikke kunne bo i leiligheten og ordne nøkkeloverleveringer selv pga sykdom. Altså en positiv start på det hele.


Snekkeren brukte 9 dager i stedet for 2,5 på jobben. Det kom lovnader om ferdigstillelse 6 dager. Konsekvensen for meg var at jeg måtte ha nedvasking av leiligheten 2 ganger, dra med taxi på perm fra sykehuset, orden med folk som kunne ta inn katten og mye mye mer styr.


Snekkeren mente at oppmålingsmannen hadde gjort en altfor dårlig jobb og feilstipulert arbeidet her. Og at alt materiellet jeg selv hadde måttet skaffe tilveie på oppmålingsmannens ordre (i sene kveldstimer på Ikea med stasjonsvogn og takgrind), ikke trengtes.


Altså sto jeg igjen med et lass med overskuddsting som må returneres fra Ikea. Pluss endel småfeil på selve monteringen av kjøkkenet. Noe snekkeren lovte å ordne opp i. For 2 uker siden.


Snekkerer 1 ble syk og snekker 2 måtte overta. Han mente snekker 1 hadde gjort en dårlig jobb og skyldte på han for at det dro ut i tid å få alt ferdig.


Endel småguffne ting hadde også skjedd, så som verandadør som var forlatt ulåst, service som var knust osv. Jeg skrev en mail til firmaet AFK om hele saken, nøkternt og uten klage.


Da reagerte AFK. De sendte en mann ut hit. Han sa rett ut at dette var for dårlig, at han ikke kunne forklare eller forsvare det som hadde skjedd. Han ville rydde opp i manglene på kjøkkenet, levere alt overskuddsmateriell tilbake til Ikea gratis for meg og betale for knust service. Og kompensere for tort og svie. Han slo av 20 prosent av hele regninga! Altså noen tusenlapper. Det syns jeg var fair gjort av firmaet! De har hatt arbeidsfolk som ikke har gjort jobben sin, og det tar firmaet tak i. De prøver å ordne opp så jeg som kunde blir fornøyd, og det syns jeg er seriøst gjort. Det skal de ha.


Så idag kom ny snekker 3 og tok med seg et helt lite flyttelass tilbake til Ikea. Så skal snekker 4 komme i morgen og montere opp skapene som er feil, og fuge litt hist og pist. Da er det nøyaktig en måned siden firmaet begynte på jobben her og det har vært 9 forskjellige arbeidsfolk i huset.
Men det ordner seg nok til slutt. Og bra blir det. Om en stund er alt styret glemt. Forhåpentligvis.


Om jeg har hørt noe fra Ikea ang. mailen jeg sendte og papirene kundeservice på Ikea faxet over til hovedkontoret? NIX. Ikke et ord. Og jeg kommer heller ikke til å ha ork og krefter til å forfølge saken.

Jeg konstaterer at Ikea er billig, men thats it. Og jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å være billigdustekunde flere ganger. Bestemtdustebilligkunde. Jeg tviler igrunnen litt på det, faktisk..

,

45 ÅR

I disse dager fyller jeg 45 år. Noe jeg syns er verd en refleksjon og en feiring.

For en CF-er diagnostisert 8 år gammel i 1971, er det en svært lite selvfølgelig ting å oppnå 45 års levetid. Da jeg fikk diagnosen var CF en barnesykdom med kort forventet levetid. Det lå i kortene at jeg ikke kunne forventes å oppnå voksenalder. Jeg var så heldig at jeg visste at det fantes en voksen som hadde CF, nemlig min søster som da var 26 år. Hun hadde ikke vært så syk som meg gjennom barndommen, og hun hadde 2 barn. Pga henne kunne jeg "lukke ørene" for det jeg nok mer eller mindre forsto om prognosen for denne sykdommen; kunne hun bli voksen, kunne jeg.

Noe jeg altså har blitt. Jeg har blitt så gammel at jeg faktisk har hatt et helt voksenliv. Jeg har vært heldig. Jeg har kjent veldig mange unge mennesker som har dødd av CF opp gjennom årene. Jeg kan ikke si at jeg har gjort noe spesielt riktig eller klokt for å bli så gammel. Jeg tror det skyldes hell og god genmutasjon og svært sterke gener. Folk i foreldregenerasjonen min blir steingamle, og ukrutt forgår ikke så lett.

Jeg kan ikke si at Cf-livet har vært noen dans på roser. Det har vært mye slit og bekymring og plager. Men det har også vært gode dager, gode opplevelser, gode perioder. Jeg tenker at livet mitt ikke har vært verken bedre eller dårligere enn mange andre sitt liv. Mange har hatt bedre liv enn mitt, men noen har også hatt verre liv. I min alder har de fleste opplevd medgang og motgang. Så også jeg. Selv om de siste årene har vært relativt barske, så har jeg tross alt klart meg og klamret meg fast til livet.

Og det er jeg faktisk ganske stolt av. Jeg er både takknemlig og ydmyk for at jeg har klart det. Jeg vil tillegge mye av æren for at jeg har klart det til venner, familie, kollegaer og CF-venner som har støttet meg, heiet på meg, hjulpet meg og stått last og brast sammen med meg gjennom mang en krise. Og det er liten grunn til å tro at ikke også tiden som ligger foran vil kreve mye både av meg og mine omgivelser. Desverre blir ikke CF bedre etter som årene går, medmindre en tryllestav eller en mirakelkur dukker opp..

Men NÅ er det tiden for å glede seg og feire. SKÅL!

.