Å stå på

Sensommeren kom med stråler av sol og streif av medvind. Små sommerfornemmelser ble til gjennom turer i bilen, hotell og spa, spise ute og sitte i hagen. Mer sensommerstyrke skal hentes i høstnatur i de svenske skoger, og senere gjennom oktoberdager i Dubrovnic. Sjelens solcellebatteri lades så lenge det stråler å finne.

Med sommerslutt kommer hverdager. Det er tid for å ta tak, ordne opp, komme i gjenge. Tid for å stå på, henge i stroppen. Helseavtaler står i kø, her er det bare å henge med. Jeg er sliten før jeg har begynt. Jeg har ikke krefter til alt jeg skal, vil, kan, bør. Jeg må gjøre prioriteringer og omprioriteringer. Det er krevende, men jeg henger med. Står på. For er det noe jeg har lært meg gjennom et langt CF-liv så er det det. Å stå på.

.