Skiftende skydekke. Våge å være

Sola skinner. Regnet øser. Slik er sommerdagene; skiftende, ustabile.

Slik føles også mitt transplantert-liv til tider. Kroppens krigere hjerjer innvendig, immunforsvaret svinger, mange ulike medisiner skal fungere sammen, hormonene er ikke alltid i balanse, smertene sliter og infeksjonene kommer lett. Hjernen er ikke like skarp som før, jeg bruker lengre tid på å forholde meg til hverdagslige beslutninger.  Jeg er ikke helt som jeg var. Noe har jeg mistet og mye har jeg fått.

Noen dager er slitsomt tunge. Så kommer det plutselig en "solskinnsdag" som veier opp. Som i denne uka; Barnevogner hos nye naboer gir hagene liv. Minst 4 katter vil gjerne late seg på min veranda. Vidunderlig grandtantejente på 15 dager på sin første busstur til Kampen. Trille barnevogn. Skifte bleie. Studere grimaser. Se livets under og ønske den lille nye i livet velkommen.

Så være "familie"  til tvilling-gutter på snart 13 som avslutter barneskolen. Gutter jeg har fulgt siden de var mindre enn 15 dager gamle. Lilleaker skoles to 7. klasser har satt opp musikalen Grease. Guttene "mine" står alene på scenen og synger. Men nydelige stemmer, presist og vakkert på engelsk og norsk, med skinnjakker og kult look. Nivået på forestillingen er skyhøy og jeg er overimponert over hvor scenetrygge, stolte, samkjørte og innstuderte elevene er. Fra "guttehvalper" til lange pene nesten fullvoksne jenter. Foreldrene har laget nydelig tapas og innbydende kakebord. Norsk skole på sitt ypperste; med uvanlig flinke elever, knalldyktige lærere som har fått fram det beste i de unge. Og engasjerte foreldre som rammet dagen inn i gullramme.

Rektor sendte med ungdommene et dikt. Ord som gjelder babyjenta som skal vokse opp, 13-åringer på vei til ungdomstiden og 49 årige Åshild i skiftende skydekke. Og kanskje også en og annen bloggleser.

VÅG Å VÆRE

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

(Hans Olav Mørk)

.