Barcode

diskuteres igjen. Konseptet med høye, smale hus, utarbeidet av det nederlandske arkitektfrirmaet MVDRV, har skapt debatt både politisk, faglig og blant folk flest. 10 000 arbeidsplasser og 500 boliger skal huses her. Bygningene er i seg selv spektakulære med mange kule linjer og vinkler. Viss de sees forfra, vel å merke. Men etter min mening er de helt malplasserte. Dagens Aftenposten Aftens overskrift "Det er blitt minst like skrekkelig som vi forestilte oss", sammenfaller med det jeg daglig ser fra mitt stuevindu.

Barcode i mobilbilde tatt fra Ekebergåsen.

Et image av skyline. Manhatten/Melbourne.  Men hva skal vi med det? Oslo er ingen gjennomsnitts storby med massevis av skyskrapere, sånne byer er et nok av. Oslo er en hovedstadsperle med et helt unikt særpreg. Marka som sakte skrår nedover mot bykjernenen og åpner seg mot sjøen. Den luftige følelsen ved å stå ved havna og se utover fjorden eller oppover mot blånende fjell. Nå er dette ødelagt. Barcode danner en hard, mørk mur mellom byen og sjøen. Byen stenges inne, sjøen stenges ute.

Et av byens flotteste områder er lagt ut som et lekebrett for ekserimentelle arkitekter.  Desverre er dette ikke legoklosser som kan rives ned igjen. Bygningen er kommet for å bli. Et stort feilgrep mot byen. Det er min mening i denne saken, hvor bakpå og lite nytenkende det enn måtte være.

.