Fortrenge bekymringer. NÅ

At leve i nuet er en krevende øvelse i disse dager. Ferien er over, høsten har begynt, hverdagen er krevende. Regnet bøtter ned og solen savnes. Naturen begynner å gi klare signaler om at sommeren er på hell. Følelsen av at alt falmer blir framtredende.

Solhattene som struttende strekker seg mot sola sommeren igjennom ser slitne ut nå.

Selv solsikkene skranter, sakte men sikkert.

Jeg har lyst å skrike STOPP SOMMER, STOPP! Frys utviklingen! SOMMER, bli her!

Jeg, og mange meg meg, prøver å fortrenge de innpåslitne tankene om den kalde årstiden som ligger foran. Bekymringene kan være mange, ikke minst for alle syke som forhindres fra å være ute og som lettere blir dårligere av kulde. Alt blir mer tungvindt i den kalde, mørke årstid. Alle blir mer innekapset i sitt eget, mer fastlåst i en hverdag som er kortere og mørkere. Det sosiale livet blir mindre spontant. Det er mest fristende å komme seg vekk. Eller legge seg i dvale og våkne opp igjen i april. Rømningsveier studeres, både bokstavelig talt og i overført betydning, av mange jeg kjenner i disse dager.

Men først er det høst. Det er en trøst.

Et fargespekter venter. Natur i alle slags farger. Sensommersol. Kalde, klare dager. Alt tydeliggjøres. Det er her vi er NÅ. Det er her vi skal være NÅ. Bekymringene kan fortrenges med å holde dette fokuset på NÅ. Det er den strategien jeg bruker NÅ.

Jeg håper at det virker. NÅ.

.