Påske over

Det ble en fin påskeferie for meg. Planene gikk nesten som planlagt. Jeg har forflyttet meg fra Oslo-Jæren-Åpta-Flekkefjord-Oslo. Med fly og tog og mengder av pakkenellikker. Det var barnedåp og hyttetur sammen med familie og flotte små unger, og det var vennebesøk med mat og prat. Det hørte ikke med til planen å få 39.3 i feber sånn helt plutselig. Men denne gangen var jeg heldig; antibiotikatabletter fikk feberen ned og lungebetennelse ble avvergret. Litt "slakk" kunne jeg fortsette turen hjem bare en dag etter planen.

Jesper var i pensjon hos kjentfolk i Oslo. Han la inn en kraftig protest på sin matmors fravær med å kaste opp 8-10 ganger i løpet av en natt. Når han "været "meg på vei østover ble det resolutt stopp.

Det krever ganske mye å foreta en slik reise i den tilstanden jeg er i helsemessig nå. Og det krever hjelp til bæring mm i alle ledd. Det kunne være mer behagelig å bare være hjemme, sitte i sofaen og vente på telefon fra Rikshospitalet, kort vei fra sykehuset. Men jeg reiser altså likevel?

Jeg har hatt så mange og lange perioder hvor formen har vært så ustabil at det ikke har vært aktuelt å forlate heimen. Jeg har så mange og lange dager her hjemme ene og alene i mitt eget selskap. Jeg vil oppleve noe, jeg er sugen på impulser. Jeg vil se. Jeg vil høre. Jeg vil være sammen med familie og unger. Jeg vil ha ferie, jeg som alle andre. Ferie fra hverdagen.

Og det fikk jeg denne påsken. Ferie fra hverdagen. Det er jeg takknemlig for. .
.