torsdag 22. januar 2009

Om "Dying for Breaht"

Dette var vel den mest nøkterne CF-dokumentaren vi har sett på lenge fra utlandet. Alt var fakta, realistisk, reelt og usentimentalt. Slik CF kan være. Noen statistikker er nok litt bedre i Norge i 2009, og godt er det.

Jeg syns selv at å se en slik film som viser alt rundt transplantasjon, er å sette "bearbeidingsgiret" i høygir, gi prosesser et spark bak,tøtsje forsvarsgrenser.

"Den som ikke er livredd i en slik situasjon, har ikke forstått alvoret", sa legen.

Så vanskelig er det vel rett og slett dette er.

Det gjelder å holde flere baller i lufta samtidig; erkjenne redselen, holde fokus på at transplantasjon skal bringe forbedring, holde motet oppe til å tørre. Og oppi det hele prøve å holde et slitent hverdagsliv gående. Jeg prøver å sjonglere så godt jeg kan, men noen ganger faller ballene i bakken og bare sjongløren står igjen. Tom og alene.

.

3 kommentarer:

Klara sa...

I tankene er du ikke alene. Hjelper deg gjerne med å sjonglere litt baller. Mister de innimellom gjør man alle, men øvelse gjør mester.

Anonym sa...

Den setningen gjorde sterkt inntrykk. Men det gjorde også håpet som gjekk som ein rød tråd gjennom det heile, saman med humor og glede. Resultatet skal bli bra!
Storesøster

Lill-Hege sa...

"Den som ikke er livredd, har ikke forstått alvoret", sa legen

Denne setningen sier mere enn 1000 ord. Syns det var en fin dokumentar, men også skremmende må jeg innrømme. Men tankens kraft er enorm, positivitet er viktig.
Syns du er tøff jeg.