tirsdag 2. desember 2008

Plutselig

Det er dette som kan skje så plutselig
som er så skremmende
med CF.

Det er dette som kan skje så plutselig
som skaper angsten i en sliten og urven CF-kropp.

Det er dette som kan skje så plutselig
som kan slå meg til jorden som et lyn.


Det er når en annen CF-er plutselig blir virkelig alvorlig syk
at dette som kan skje så plutselig
plutselig er virkelig.

Det er når dette som kan skje så plutselig
skjer
at jeg inderlig
håper
at det plutselig
kan skje
en plutselig
forbedring.

Håper så inderlig at det kan plutselig kan skje en plutselig forbedring.

(jeg håper for Truls, nå)
.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Fint skrevet, Åshild. Sammen må vi håpe for Truls. Sammen må vi håpe at kroppen hans klarer å kjempe seg tilbake til livet.

Klara sa...

Jeg håper også. Håper Truls kjemper med alt han har!

Anonym sa...

At Truls kjemper er det ingen grunn til å tvile på!

Men vi CF-ere vet jo så altfor godt at det ikke alltid er vår egen vilje og kampevne som vinner kontroll over kroppen.

Men vi må håpe og satse alt vi tilsammen kan, i dag som i går, for Truls. Åshild

Anonym sa...

Hei Åshild!
Takk for sist. Håpe du har ddet forholdsvis bra å at du får ei fin adventstid!

Helsing BArbro*