torsdag 21. august 2008

Skiftende skydekke

For en halvtime siden skinte sola varmt og deilig og jeg dinglet med avisa i hengekøyestolen min, barbent og varm. Nå høljer regnet ned og det lyner og tordner. Så fort kan været skifte.

Og så fort kan "været" i livet forøvrig også svinge. Iallefall i helselivet. Formen min svinger opp og ned som en jo-jo. Riktignok er den aldri lenger helt bra, den pendler mellom nokså dårlig og ille dårlig. Forskjellen er om jeg orker å gjøre noe eller ikke. Jeg har hanglet i over tre uker nå, en dag litt bedre, en dag litt verre, men hele tiden med høye infeksjonsverdier på tross av både en og to antibiotikatyper. I går var alt helsvart. Det var smerter, tett nese og tett hode, grufne lunger, feber, kvalme, uvelhet, fortvilelse, likkistetanker og bekymring for mulig sykehusinnleggelse. Det ble bestemt oppstart av intravenøs antibiotikakur (rett-i-blodet-medisiner) idag, og siden lungeavdelingen ikke har ledige senger (!) endte det opp med at jeg skal ta en type antibiotika intravenøst og en type i tablettform hjemme. To intravensøse går ikke å ta hjemme fordi jeg får så kraftige bivirkninger. Siden jeg hater alt som har med sykehus å gjøre var motvilligheten ganske stor da jeg dro dit idag tidlig. Ganske stor.

Så gikk det bedre enn jeg frykta. I dag var ikke kroppen like tung og hodet ikke like illeverkende av bihulebetennelsen. Det gikk greit å få nål i veneporten. Blodprøver og pusteprøve ble tatt. Legekonsultasjonen gikk raskt og jeg har fått med meg kortison, smertestillende, kvalmestillende og intravenøsmedisinene. Utstyr (to svære bæreposer) ble hentet på apoteket. Og vel hjemme kunne jeg altså sette meg ut i hengekøyestolen og dingle med avisa. Det hadde jeg aldri trodd 24 timer tidligere..

Så nå er det bare å sette seg til å vente på bivirkningene. For de kommer nok. Men forhåpentligvis dempes infeksjonen ,og viss jeg er riktig heldig vil jeg føle meg bedre og orke mer. Det er det jeg stadig håper på, at jeg skal orke litt mer. Bare litt.. For livet blir så mye lysere om jeg bare orker litt.. Jeg håper stadig på at sola igjen skal skinne, tross de mørkeste skyer og de barskeste tordenbrøl. Iallefall prøver jeg å håpe det, at sola igjen skal skinne.. Skinne ute og skinne inni. Aller helst skinne inni.

.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg vil også at sola skal skinne inni hos deg - en evigvarende midnattssol ønsker jeg deg :-) Håper dopet gir god effekt denne gangen.
S

Åshild sa...

Takk! Og det samme til deg!

Klara sa...

Jeg ønsker som S at sola skal skinne evig på deg, og at jojoen vil svinge sånn som du ønsker...

Åshild sa...

Da ønsker jeg meg mest av alt sol og ingen jojo :-)

Anonym sa...

Kuring er et nødvendig onde. At du da denne gangen ikke fikk plass på "hospitalet" var kanskje ikke det verst i forhold til oppstarten. Men det er jo også viktig at kuren har den ønskede effekt.
Krysser fingrene for det. Du har hatt vel mange dager med hospital og antibiotika de siste årene.

Åshild sa...

Jeg vil aller helst ta kurer hjemme viss det kan gå, det har jeg jo gjort i alle år, sikkert ca 20 år. Men da tar jeg en intravenøstype og en tabetttype antibiotika. Jeg tåler så dårlig to typer antibiotika samtidig, jeg blir så full av bivirkninger og elendig. I det siste har jeg måttet ligge inne på sykehus fordi det har vært nødvendig med to intravenøstyper, som jeg også har blitt ganske dårlig av. Legen vil helst at jeg skal ligge på enerom på lunge. Og det var ikke mulig å få til før på mandag. Viss jeg ble lagt inn før det kunne jeg komme hvorsomhelst på sykehuset eller kanskje på gangen på lunge. Derfor ble det gjort en mellomløsning; jeg tar den kraftigste intravenøsantibiotikaen (som jeg reagerer mest på men som virker best på lungene) hjemme sammen med en tabletttype. Så får vi se om det vil virke godt nok. Og om bivirkningene blir noe mindre med bare en intravenøssort.