Ikea kjøkken - føljetong del 1

Jeg har tenkt å skifte kjøkken. Og jeg har tenkt at det skal bli minimalt med arbeid med den saken. Bestemme seg for noe, få hjelp av venner til å rive ned det gamle og engasjere fagfolk til å sette opp det nye. Det har jeg tenkt.

Jeg har bestemt meg for Ikea kjøkken. Første gangs visitt gikk over all forventning. En raklig ekspeditør sto klar til å hjelpe og et kjøkkenforslag ble tegnet og lagret med brukernavn og passord. Noen smådetaljer gjensto, men alt virket greit så langt. Neste gang jeg kommer tilbake til Ikea er det over to timers ventetid. Brukernavn og passord eksisterer ikke, tegningen er borte vekk. Jeg drar hjem med uforettet sak. Når jeg kommer tilbake for tredje gang, får jeg etter en drøy time hjelp. Kjøkkenet tegnes på nytt og lagres med brukernavn og passord. Men denne gangen var ikke ekspeditøren like flink, så mange småting gjensto. På fjerde forsøk, denne gangen klar for bestille (etter diverse avveininger og beslutninger og sjekk av benkeplater, kum og blandebatteri mm andre steder), er ventetiden på en time. Jeg sitter pal ved dataen der og venter så jeg ikke skal bli forbigått (som sist gang). Mens jeg venter prøver jeg å hente opp tegningen fra sist. Brukernavn og passord eksisterer ikke. Tegningen er borte. Så jeg bestiller nytt passord fra dataen der. Noe som krever at jeg måtte ringe til noen jeg kjenner og få dem til å gå inn på min mail og hente ned det nye passordet. Ekspeditøren kommer. Nytt passord fungerer ikke. Alt må tegnes på nytt. Det tar to timer, i tillegg til timen jeg ventet. Fortsatt mangler flere detaljer før bestilling kan foretas. Så jeg må tilbake en gang til. Og på Ikea er systemet slik at alle venter i den samme køen, om man er der for første eller femte gang... Om brukernavn, passord og tegning vil være lagret til neste gang, det er vel et sjansespill.

Men gir jeg opp Ikea? Nei ikke enda. Hvorfor ikke? Fordi det synes bedre å være nesten nesten nær målet enn å starte på nytt et annet sted. Det er liksom dette jeg har bestemt meg for at jeg vil ha. Og så er jo Ikea billig. Billig. Så billig at dustekunder som meg finner seg i ting som dette og likevel kommer tilbake. Som et lite plaster på såret plukker jeg med meg etpar småting på veien til kassen. I kassakøen titter jeg meg rundt og speider etter hvor mange andre dustekunder det står her. Jeg tror nemlig jeg kan se det. Jeg tror at Ikeas ansatte setter et usynlig selvlysende stempel i panna på kunder som meg. "Billig" står det der. Duste-billig. Billig-duste-kunde. Billig-bestemt-kunde-dust.

"Ikea ønsker deg velkommen tilbake" står det på kassalappen. Velkommen tilbake. Jada, jeg kommer tilbake. Jeg gjør nok det. Kommer tilbake. Tilbake til Ikea :-)
.