Etter gårsdagens opptur kom nedturen idag. Smertene etter konsert og kjøring tok nattesøvnen fra meg. Infeksjonen i lungene er på vei opp. Så jeg var sjanseløs til å delta på gode venner sin 8.mars-fest idag. Fester hos dem, med nydelige borddekorasjoner, deilig mat og drikke og koselige folk, verdsettes høyt å være med på. Men i dag var batteriet tomt. Jeg måtte melde pass. Og det sitter alltid svært langt inne. Å melde pass. Spesielt når det er til noe hyggelig jeg har gledet meg til. Noe som skal gi inspirasjon til livet og hverdager. Da er det ikke lett å melde pass.
Så jeg får vel bare konstatere at denne berg- og dalbanen surrer og går akkuarat som den selv vil. Og ikke som jeg vil, ikke i det tempoet jeg vil. Jeg er nesten helt uten kontroll. Enten jeg liker det eller ikke. For i dette livet er det ikke jeg som styrer joysticken. Jeg må bare henge med, så godt jeg kan. Og håpe på at etter nedturer vil det på ett eller annet tidspunkt komme oppturer. Det håper jeg på. Om igjen og om igjen.
.
2 kommentarer:
Hei Åshild!
Ei lita trønderhelsing fra Tigerstaden du får.
Håpe at helsa varsomt med deg går!
Helsing Barbro*
Så koselig å høre fra deg Barbro!
Har du flytta til Tigerstaden?
Legg inn en kommentar