Helg på hospitalet

Det er utrolig deilig at det er helger i en sykehustilværelse. Hverdagene er til tider direkte hektisk, men dagsprogram som kan pågå til langt på kveld. Stell, mat, trening, visitter, prøver, røntgen, broncoskopier, undersøkelser, medisiner, blodprøver, samtaler osv, det går i ett og oppleves som mer travelt enn arbeidsdager i normalhverdagslivet. Det er bare å henge med, stå på og håpe på hvile til natta. Noe som for min del ikke er noen selvfølge. Men i helga er det mulig å få sove ut litt, da er det lite som skjer unntatt blodprøver, stell, mat, egentrening, og medisininntak. Det er tid til litt hvile og ro. Når kroppen har vært mange netter uten søvn, da er det utrolig deilig å ta sin sedvanlige immunsupprimerende medisindose klokka ni, snu seg rundt og dra sovemaska over øynene og proppe sov-i-ro-er godt inn i ørene og sove en time eller fire ekstra. Slikt gir påfyll til å gå løs på nye hverdager.

Mine nedturer har vært knyttet til problemer nettopp med søvn, med mage og med smerter. Heldigvis er alt med lungene stabilt og bra.

Så om ikke altfor lenge kan jeg nok sette nesa hjemover. Og etterhvert dra på en måneds opptreningsopphold på Catosenteret hvor jeg er godt kjent fra tidligere opphold.

Viss alt går etter planen. Og det er det ingen garanti for. Etter to måneder på hospital kan jeg ikke si at noen verdens ting er en selvfølge. Her er det bare å ta dagen som den kommer, ta dagen som den er.

.