tirsdag 31. august 2010

Svømte over den engelske kanal for organdonasjon!


I dag svømte Stian Vikra over den engelske kanal! Han valgte å sette fokuset på Stiftelsen Organdonasjon i samme svømmetak. 34 kilometer svømte han, 14 timer tok det gjennom høye bølger. En imponerende innsats, GRATULERER!

Mer om Stians svømmetur og link til bloggen hans finner du her :

http://organdonasjon.no/index.php?mact=News,cntnt01,detail,0&cntnt01articleid=150&cntnt01returnid=15

(Stiftelsen Organdonasjon)

.

Flotte transplantasjonshistorier

Stiftelsen Organdonasjon presenterer i disse dager filmsnuttene om Yina og Roar. Flotte filmer, verd å se!



Yina Chan (36) ble lungetransplantert i fjor sommer og i sommer ble hun europeisk mester i tennis i Europeisk Leker for Hjerte-og lungetransplanterte! VG fortalte den imponerende historien om Yina i VG helg 10.juli 2010. Yina er ei fantastisk flott jente som jeg har hatt gleden av å maile såvidt med.



Roar Osufsen (62) ble hjertetransplantert i oktober i fjor. Jeg fikk gjennom bloggen kontakt med Roar i måneder før han ble transplantert, mens vi begge ventet, og vi har truffet hverandre i flere sterke møter etter at vi begge er transplanterte. Nå er vi venner. Roars kone, Vigdis Nesgård, gå i vår ut boken "Når hjerte sviker- om livets maratonløp". I boken forteller hun om tiden før og etter transplantsjonen slik den artet seg for både henne og Roar. Nært og åpent skriver hun og både det som var vanskelig og det som var "godt" i denne tiden.

Filmene om Yina og Roar finner du her. Jeg regner med at du ser dem!

.

lørdag 28. august 2010

Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler
men kan glede seg seg over det han har!
.

torsdag 26. august 2010

Et hverdagsvakkert innlegg fra en hverdagsvåt regnværsdag

Om noen skulle tro at tilværelsen min nå bare er vannliljevakker og pusekattvakker og rosa idyll, så kan jeg nok si at så enkelt er det ikke. F.eks har jeg hatt en haug med kontorarbeid å gjøre.



* Massevis av kvitteringer på betalte medisiner og egenandeler skal sendes til NAV for refusjon

* Kvitteringer og utfylte skjemaer på reiser til og fra sykehus skal sendes til Helseforetakenes senter for Pasienreiser NAS for refusjon. Helst burde det vært tatt kopier av alt sammen.

*Jeg har hatt minst 25 telefoner, skrevet to brev og skaffet inn 3 legeerklæringer til HELFO for (såvidt og med nød og neppe) å få godkjenning for smertestillende medisiner på blå resept (på et medikament jeg har brukt i mange år, men som man nå plutselig skulle ha individuelt vedtak på og da satte HELFO seg helt på bakbeina), dette har jeg holdt på med hele sommeren..

* Jeg har studert internett-tester og lest blader i flere måneder før jeg bestemte hva slags nytt kamera jeg skulle kjøpe. Jeg hadde akkurat bestemt meg og fått kameraet og tatt det i bruk, da det ble noe feil med objektivet, og nå er det levert inn for 3 ukers reperasjon


*Så er det pågående PROSJEKT; kjøpe datamaskiner til meg og to venner.

Jeg er dem typen som studerer tester i lange tider før jeg kjøper noe, og nå har jeg tatt helt av. Gått berserk, blitt klistret til skjermen Jeg klarer ikke la være å sitte på nettet enhver ledig stund, og det er så mange modeller og tilbud at det er til å bli gal av. Jeg har hatt over 60 mailer med Dell for å få til et tilbud med "kvantumsrabatt", men har enda ikke bestemt meg...Snakk til meg om prosessorer og grafikkkorttyper og tall for ram og harddisk og bits og jeg er helt med. Etter en dag eller to til med dette så ser jeg stjerner, tror jeg. Jeg er heldig om eksisterende datamaskin ikke kollapser innen den tid. Mest irritert er jeg på meg selv, at jeg må gjøre det så grundig og komplisert og ikke bare kan ta et valg og kjøpe noe på nærmeste butikk..



Skrivebordet ser ut som et kontorbord tilhørende en bizzy sjef. Men så har jeg iallefall noe å henge fingra i. Og tro meg, det er mangt og meget annet også som skal ryddes opp i etter mer og mindre et halvt år hjemmefra etter transplantasjonen. Det er ikke noe latmannsliv dette her!

.

fredag 20. august 2010

Et kattepusvakkert innlegg



Denne skjønne Tussi kjenner jeg.




Det er ikke lett for et katteelskende menneske å skulle leve resten av livet uten katt (noe jeg må pga lungetransplantasjonen og immunsupprimering). Savner min kjære vakre Jesperpusen (som jeg måtte sende til de evige jaktmarker for omtrent et år siden på denne tiden fordi jeg ventet på transplantasjon). Men gleder meg over at jeg får lånekosepjuske dette vakre dyret. Som både lar seg dille med og som gir respons med deilige mjauelyder. Tussi er min nye pusefavoritt.






For at ikke Jesper skal bli sjalu og sende meg piler av ulykke fra sine jaktmarkeder, finner jeg fram bilder fra hennes siste sommer. Bilder som gir gode minner om en sær, stolt og kosesky gammel kattedame. Som savnes av sin eier og sin hage og sin godstol.







.

.

torsdag 19. august 2010

Vannliljevakkert

'



















Fotoinnlegg.
Tatt med nytt kamera i botanisk hage idag.
Forstørrelse fåes ved å trykke på bildene.


.

Fortrenge bekymringer. NÅ

At leve i nuet er en krevende øvelse i disse dager. Ferien er over, høsten har begynt, hverdagen er krevende. Regnet bøtter ned og solen savnes. Naturen begynner å gi klare signaler om at sommeren er på hell. Følelsen av at alt falmer blir framtredende.




Solhattene som struttende strekker seg mot sola sommeren igjennom ser slitne ut nå.



Selv solsikkene skranter, sakte men sikkert.


Jeg har lyst å skrike STOPP SOMMER, STOPP! Frys utviklingen! SOMMER, bli her!

Jeg, og mange meg meg, prøver å fortrenge de innpåslitne tankene om den kalde årstiden som ligger foran. Bekymringene kan være mange, ikke minst for alle syke som forhindres fra å være ute og som lettere blir dårligere av kulde. Alt blir mer tungvindt i den kalde, mørke årstid. Alle blir mer innekapset i sitt eget, mer fastlåst i en hverdag som er kortere og mørkere. Det sosiale livet blir mindre spontant. Det er mest fristende å komme seg vekk. Eller legge seg i dvale og våkne opp igjen i april. Rømningsveier studeres, både bokstavelig talt og i overført betydning, av mange jeg kjenner i disse dager.


Men først er det høst. Det er en trøst.

Et fargespekter venter. Natur i alle slags farger. Sensommersol. Kalde, klare dager. Alt tydeliggjøres. Det er her vi er NÅ. Det er her vi skal være NÅ. Bekymringene kan fortrenges med å holde dette fokuset på NÅ. Det er den strategien jeg bruker NÅ.

Jeg håper at det virker. NÅ.

.

tirsdag 17. august 2010

At leve i nuet

Om dagene er gode eller dårlige;
livskunsten er den samme:




At leve i nuet er livets teknikk-
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu, som gik,
og halvdelen vælger det neste.

Og det forrige nu og det kommende nu
ble aldrig i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er alltid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet du lever i
en gang for alltid er dette.

(Piet Hein)

.

mandag 16. august 2010

Suger Sommer, Sammen

Sosialt Samvær. Sverige. Skog. Sopp. Stekende Sol. Summende Stemmer. Samle Styrke. SommerStyrke. Sakte Styrkes Sjelen.

.

fredag 13. august 2010

Suger til meg Sommer



Jeg har hatt mange gode sommerdager. Jeg har hatt en flott ferie. En ferie hvor hodet har koblet av og kroppen vært aktiv. Ferie, borte fra hverdag og leilighetens fire vegger. Det har vært dager med innhold og glede. Totalt forskjellig fra de siste somrene. Ikke det at det har vært de store opplevelsene, men jeg har vært sammen med mange gode venner og truffet de fleste familiemedlemmene mine. Og fått kost meg med flotte unger. Jeg er veldig veldig glad for å få lov å oppleve at dagene kan være gode og lette. og jeg er takknemlig til alle som har vært sammen med meg og bidratt til at dette har vært en herlig ferie. Som en sugen humle har jeg sugd til meg næring og etter beste evne prøvd å fylle opp mine "lagere".

Heldigvis er sommeren ikke over enda. Jeg håper på mange flere dager og kvelder i sommermodus. Jeg trenger fortsatt tid til å bygge meg opp og bli sterkere, og jeg plages fortsatt av smerter som hemmer meg i hvor lenge jeg klarer å være i aktivitet sammenhengende. Jeg har innsett at Ting Tar Tid og prøver å instruere meg selv i å ikke stresse, haste, være utålmodig. Det er ingen lett øvelse for en som så gjerne vil, men det gjelder å fokusere på alt jeg nå klarer som jeg ikke klarte før, og å ikke sammenligne seg med hva 100% friske klarer. Livet er å være underveis og veien må bli til mens man går. Det gjelder for meg og for alle andre...

.