lørdag 12. desember 2009

Kjedelig

Jeg hangler fortsatt. Det er kjedelig å hangle. Kjedelig å ikke orke noe. Kjedelig å bli sliten av den minste ting jeg skal gjøre. Kjedelig å tenke de samme tankene om og om igjen. Kjedelig å være altfor mye inne. Psyken min er lagd for alt annet enn stillesittende-inne-alene-liv. Det blir for kjedelig for meg. Rett og slett for kjedelig. Og mulighetene for å skape seg et innhold i dagene som motvirker kjedsomhet er sterkt begrensete. Det er også kjedelig. At mulighetene er begrensete.

.

torsdag 10. desember 2009

Fredsprisutdeling

Akkurat nå dundrer helikoptre over hodet på meg. Nesten iallefall. De sirkler byen. Det som finnes av pansrete kjøretøy og væpnede politifolk er i aksjon. Fanfarene spiller Obama opp Rådhusgulvet. Kongehus og Storting er på plass. Sammen med andre viktige fintfolk. Solveig Kringlebotn synger sære folketoner i bunad med rosemalt byste. Jagland skal snart holde sin livs tale. Alle venter på Obamas berømte talekunst. Talen bør være visjonær. Verden venter i spenning.

Verden venter i spenning, på hva? På Obamas velvalgte ord? Kanskje det. Men først og fremst venter på fred.

Så; sett bort fra at denne prisen koster Norges land omtrent 200 mill. Sett bort fra at Obama er sjef for amerikanske styrker i krig i flere land. Sett bort fra at han foreløbig ikke har gjort noe annet enn å ha idealer og visjoner. Sett bort fra hvor mye helikopterstyrken som har sirklet Oslo i dagesvis forurenser. Sett bort fra at fredsprisutdelingen består av finkledte festtaler og vakker musikk i en ramme av idyll.

Måtte årets Nobel fredspris som nå tildeles den amerikanske president Barak Obama bidra til fred i verden. Fred som er virkelig. Fred som merkes i det virkelige liv for virkelige mennesker. Måtte Obama føle et konstant press på seg til å bidra til det. Måtte fredspristildelingen medføre det. Det kan jo være lov å håpe...

.

onsdag 9. desember 2009

En fantastisk blogg

Jeg har funnet en fin blogg som jeg leser. Bloggen skrives av Eva 25 år i Canada. Hun har Cf, er lungetransplantert 1 gang og venter nå på transplantasjon nr. 2. Hun har en lungekapasitet på 15-16 prosent, noe det knapt går an å leve med. Eva er fargerik, kreativ og klok. Det siste innlegget på bloggen hennes taler for seg selv. Hun setter ord på det også jeg tenker, og noen ganger har hun refleksjoner som er til å lære av, til å etterleve, til å prøve å leve etter selv. Jeg finner stor glede i å lese hennes tanker og historie, selv om den er spesiell.

Bloggen heter 65 RED ROSES. Bla nedover så finner du masse morsomme blider.
.

tirsdag 8. desember 2009

Hangler fortsatt

Når antibiotikaen var vel ute av kroppen slo lungene seg helt vrange. Ble veldig tett. Vet ikke hvorfor. Nå forsøkes kortison. Men det har jeg også stått på under hele antibiotikakuren, så det spørs om det har noe særlig effekt. Litt oksygenbruk hjelper litt. Inhalasjoner og "forebyggende" antibiotikatablett daglig er selvsagt på plass. Så blir det bare å se an dag for dag og ¨håpe at blir noe bedre mot jul. Foreløbig er det intet annet enn hangling, og dermed lite å berette herfra.

.

torsdag 3. desember 2009

Regine Stokke til minne

I dag døde Regine Stokke. Bare 18 år gammel, rammet av blodkrefttypen MDS/AML. Hun var syk i 15 måneder. At hun nå er død er totalt trist, meningsløst og hjerteskjærende.

I over et halvt år har jeg fulgt bloggen hennes Regine Stokke - face your fear. Regine har skrevet åpent og meddelende om å rammes av alvorlig kreftsykdom. Hun har lagt ut flotte og sterke bilder. Regine var vakker, sterk og stolt. Hun har klart å formidle til sine unge lesere at livet ikke handler om utseende og materielle ting. Mange tusen mennesker har uttrykt at de har fått et nytt perspektiv på livet etter å ha lest Regine sin blogg. Selv har jeg ukentlig gitt henne kommentarer som alltid har sluttet med "hilsen fra Åshild som heier på deg, alltid". Nå stilner heiingen, nå er Regine sitt liv i mål. Regine har satt usedvanlige spor etter seg. Spor som ikke skal bli borte.

Jeg takker for Regines sitt sterke bidrag til vår samtid. Mine tanker går i kveld til hennes familie og venner.

Hvil i fred, Regine.

.

Fortsatt slit

Jeg er fortsatt ikke i form. Kuren ble avsluttet i går, etter 10 dager istedet for 12. Nå fikk det være nok. De siste par dagene har jeg blitt noe tettere i lungene, og slik skal det absolutt ikke være på slutten av en kur. Da skal jeg være på mitt mest optimale. Så det spørs da, hvor lenge dette holder. Nå vil jeg være ferdigkuret til jul. Kroppen er i ulage selv etter at medisinene er ute av kroppen. Jeg orker ingenting og får feberfølelse bare av å bevege meg inne. Jeg håper kroppen vil stabilisere seg etter denne medisingiftkuren. For nå er jeg lei. Nå vil jeg ut i livet og få friske impulser og kjenne at livet kan være noe annet enn bare blodslit. Det er det jeg trenger nå. Det er det jeg trenger veldig akkurat nå.

Ute synger fulgene i rimfrost. En mengde maiseboller i trærne slo an. I år er det ingen pus som sitter i vinduet og bivåner. Og naboens 3 utekatter har flyttet til Vålerenga for en stund. Så da synger fuglene lystigere enn noensinne i år. Deres sang minner meg om vår.

.