torsdag 3. desember 2009

Regine Stokke til minne

I dag døde Regine Stokke. Bare 18 år gammel, rammet av blodkrefttypen MDS/AML. Hun var syk i 15 måneder. At hun nå er død er totalt trist, meningsløst og hjerteskjærende.

I over et halvt år har jeg fulgt bloggen hennes Regine Stokke - face your fear. Regine har skrevet åpent og meddelende om å rammes av alvorlig kreftsykdom. Hun har lagt ut flotte og sterke bilder. Regine var vakker, sterk og stolt. Hun har klart å formidle til sine unge lesere at livet ikke handler om utseende og materielle ting. Mange tusen mennesker har uttrykt at de har fått et nytt perspektiv på livet etter å ha lest Regine sin blogg. Selv har jeg ukentlig gitt henne kommentarer som alltid har sluttet med "hilsen fra Åshild som heier på deg, alltid". Nå stilner heiingen, nå er Regine sitt liv i mål. Regine har satt usedvanlige spor etter seg. Spor som ikke skal bli borte.

Jeg takker for Regines sitt sterke bidrag til vår samtid. Mine tanker går i kveld til hennes familie og venner.

Hvil i fred, Regine.

.

Fortsatt slit

Jeg er fortsatt ikke i form. Kuren ble avsluttet i går, etter 10 dager istedet for 12. Nå fikk det være nok. De siste par dagene har jeg blitt noe tettere i lungene, og slik skal det absolutt ikke være på slutten av en kur. Da skal jeg være på mitt mest optimale. Så det spørs da, hvor lenge dette holder. Nå vil jeg være ferdigkuret til jul. Kroppen er i ulage selv etter at medisinene er ute av kroppen. Jeg orker ingenting og får feberfølelse bare av å bevege meg inne. Jeg håper kroppen vil stabilisere seg etter denne medisingiftkuren. For nå er jeg lei. Nå vil jeg ut i livet og få friske impulser og kjenne at livet kan være noe annet enn bare blodslit. Det er det jeg trenger nå. Det er det jeg trenger veldig akkurat nå.

Ute synger fulgene i rimfrost. En mengde maiseboller i trærne slo an. I år er det ingen pus som sitter i vinduet og bivåner. Og naboens 3 utekatter har flyttet til Vålerenga for en stund. Så da synger fuglene lystigere enn noensinne i år. Deres sang minner meg om vår.

.