lørdag 27. mars 2010

Riss i sjelen

I dag vil jeg minnes Eva Markvoort. Eva en en canadisk CF-jente jeg har fulgt en tid gjennom bloggen hennes 65 Red Roses. Hun var en spesielt kreativ jente som 25 år gammel ventet på lungetransplantasjon for andre gang. I ventetiden har hun formidlet tanker og følelser om pust og om livet på en uvanlig interessant måte, og bloggen har blitt lest verden rundt. Uten å kjenne Eva fikk jeg sansen for henne og håpet for henne at hun skulle få nye lunger i tide. Det gjorde hun desverre ikke. Vakre Eva døde i dag. Jeg vil takke for de spor hun har satt gjennom gode og ærlige tekster på bloggen.

Det er mulig å kjenne en slags sorg over mennesker man bare kjenner til gjennom nettet. Det er heldigvis en helt annen sorg enn den man vil ha over et menneske man kjenner i det virkelige livet. Tristheten handler om at unge mennesker desverre fortsatt dør av Cystisk Fibrose. Unge mennesker som skulle hatt livet foran seg. Slik kreative Eva skulle ha hatt.

Jeg henter fram et innlegg fra et år tilbake som er like aktuelt idag:

Riss i sjelen

Noen ganger
males det
med tydelige svarte bokstaver
at Cystisk Fibrose er en alvorlig og livstruende sykdom.

Det er
når
dødsannonsen forteller
at en CF-er
ikke lenger er.

Det er når begravelseskriftet
sier takk og til minne
og avstanden mellom fødselsdato og dødsdato er altfor kort.

Det er slike ganger
at det risses svarte riper i sjelen.

Det risses "å leva det er å elska"
hverandre
mens vi
har
hverandre.

.