søndag 29. mars 2009

Velkommen vår !

I dag har jeg gått en relativt "lang" tur i gatene her, ca 15 kvartal, lengste på veldig lenge. Lungene har plutselig fått en liten opptur. Kanskje er det våren de liker. Det var masse mennesker i gatene. Mange menn med barnevogn, babyer i bæremeis, kø i kiosken, utålmodige unger, besøkende besteforeldre og happy hunder. Flere farger i fjesene, spennende språk og summende stemmer. Kaffikopper på kirketrappa, sola stråler; alle hvisker våren varmt velkommen.

Den inspirerende turen endte opp med meg og pus verandaen. Å sitte på verandakanten med beina i gresset, ha aviser og kaffi og glad pus som spiser godsaker fra hånda: det er et scenarie som skaper gode sommerfølelser i meg.







.

fredag 27. mars 2009

CF-forum

Til deg som har Cf eller kjenner noen som har Cf:

Visste du at det finnes et Cf-forum hvor man kan diskutere og utveksle erfaringer med andre i samme situasjon? Forumet gir en kjempegod mulighet for å få tips og råd til hverdagen med Cf. Her kan man spørre andre og svare andre om små og store ting vedrørende å leve et Cf-liv.

Forumet har vært litt "dødt" en stund. Jeg håper det kan blåses liv i igjen. Viss mange nå går inn i forumet, så kan det bli et aktivt og levende nettsted til glede for alle som har Cf eller kjenner noen som har CF.

Cf-forumet finner du her.

.

torsdag 26. mars 2009

Tidsfordriv

Om noen av mine lesere skulle trenge et lettvint tidsfordriv, så kan jeg anbefale spillet Wiper. Det går enkelt og greit ut på å fjerne flest mulig brikker fra et brett. Man får poeng for flest mulig brikker av samme farge samtidig, og bonus for å fjerne alle brikkene i en farge helt fra brettet. Det krever nesten null hjerneceller.

Jeg er hekta. Endelig har jeg funnet noe som setter de små grå ut av spill noen minutter om gangen. Og det trenger jeg, for de jobber stort sett på høyspreng for tida.

Så nå holder jeg på med dette en stund, mens jeg funderer på om jeg skal la meg forføre av fristelsen til å kaste meg inn i det spillet som virkelig hekter folk; poker.

,

fredag 20. mars 2009

Smelter sakte



Sola skinner og det smelter
dråpe på dråpe
snøen blir borte.
Det drypper litt
i sjelen også,

smelter sakte

vinter
blir
til vår.

.

onsdag 18. mars 2009

Hestene står i regnet

Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
(Astrid Hjertenæs Andersen)
.

fredag 13. mars 2009

Antagelser

Det var en gang en gammel mann som bodde i en landsby. Han var svært fattig, men til og med konger misunte ham hans vakre, hvite hest. Mange hadde tilbudt seg å kjøpe hesten, men mannen hadde alltid avslått.

En morgen oppdaget mannen at hesten ikke lenger sto i stallen. Hele landsbyen kom og beklaget seg hos mannen. "Så dum du har vært! Du burde ha solgt hesten, så ville du hatt litt penger å leve av nå mot slutten av livet. Nå når hesten er stjålet, har du verken penger eller hest. For en ulykke!"

Den gamle mannen svarte: "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten ikke lenger står i stallen. Det er det eneste vi vet sikkert, alt annet er antakelser. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå, for det vi ser, er bare et utsnitt av livet. Hvem vet hva som vil skje siden?"

Folk i landsbyen lo av mannen. Han hadde alltid blitt sett på som litt anderledes, litt sprø- og nå hadde de fått det bevist. Men fjorten dager senere vendte plutselig hesten tilbake. Den var ikke blitt stjålet, den hadde rømt ut i villmarken. Nå kom den hjem igjen, sammen med tolv andre vite hester, alle like vakre.

Folk i landsbyen samlet seg forundret. "Gamle mann, du hadde rett. Det var sannelig ikke en ulykke at hesten forsvant. Sånn en velsignelse det viste seg å være!"

Den gamle mannen svarte: " Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten er kommet tilbake. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Viss du leser ett eneste ord i en setning- hvordan kan du da vurdere hele boken?"

Denne gangen lo ikke menneskene i landsbyen av mannen, men de visste med seg selv at han tok feil. Nå hadde han jo tretten vakre hester å glede seg over.

Sønnen til den gamle mannen begynte å trene villhestene, men etter bare en uke falt han av en av hestene og brakk benet.

Folk i landsbyen samlet seg igjen. "Tenk- du hadde rett! Det var virkelig en ulykke at disse hestene skulle komme i din vei. Nå har den eneste sønnen din brukket benet, han som tjente penger til dere begge. Nå er du fattigere enn noen gang".

Den gamle mannen svarte: "Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at sønnen min har brukket benet. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Ett eneste penselstrøk er ikke nok til å vurdere hele bildet".

En måned senere ble det krig i landet, og alle unge menn i landsbyen måtte gå inn i hæren. Men sønnen til den gamle mannen slapp unna, fordi benet hans var skadet.

Folk i landsbyen samlet seg hos den gamle mannen. "Du hadde rett- det at sønnen din brakk benet, viste seg å være alt annet enn en ulykke. Han er riktignok fortsatt skadet, men du har ham i alle fall hjemme hos deg. For en velsignelse! Vi får kanskje aldri mer se sønnene våre."

Og den gamle mannen svarte: "Det vet vi ingenting om. Alt vi vet, er at sønnene deres måtte gå ut i krigen, og at sønnen min er her. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Det eneste vi vet, er at livets vei er uendelig. En vei tar slutt, en annen vei har såvidt begynt. En dør blir lukket, en annen blir åpnet. Du når toppen, men bak der finnes en høyere topp. Livet er en reise. Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går veien videre".

(forfatter ukjent, fra boken "Livet er aldri kjørt" av Kristina Reftel)
.

Normalisering

Kroppen har normalisert seg litt helt av seg selv denne gangen. Cpr opp og ned, kreftene vender tilbake, om enn litt sakte. Noe jeg vet at kan være tilfelle etter en solid lungebetennelse.

Normaliseringen av hverdagene er også på gang. Fra utelukkende sykdomsfokus og mye alvor den siste måneden, har jeg den siste uka

-vært på jobb to (korte) dager
-hatt besøk fra Jæren noen dager
-hørt lydboken "menn som hater kvinner"
-vært på shoppingsenter og kjøpt dyndune på salg og spist hamburger
-gått en tur (!) rundt kvartalet
-spist på restaurant
-tatt EU-kontroll på bilen og fått den vasket i vaskesjappe
-betalt regninger i fleng

Det er litt å ta igjen. De helt vanlige hverdagstingene blir så kjærkomne når de settes i kontrast til å være satt ut av sykdom. Det å kunne gjøre "friske" ting verdsettes. Selv om det gjøres med en kropp som knapt henger med.

.

mandag 9. mars 2009

Ukontrollert

Ukontrollert
er livet
når infeksjonsbakterier på ny tar bolig i kroppen
som nettopp var gjennomrenset med rett-i-blodet-medisiner
og crp-verdier skyter i været
få dager etter at de var i bunn

og jeg ikke har gjort en eneste ting for at det skulle bli slik...

.

fredag 6. mars 2009

Kontrollert

Nå har jeg vært på kontroll på Rikshospitalet i 2 dager. Samtaler og noen få prøver. Alt var greit med prøvene. Og det er jo fint. Samtalene hjelper meg til kanskje å få litt mer ro med at jeg faktisk er utredet og vurdert og funnet kvalifisert for ventelista. Dette som lett blir litt uvirkelig og surrealistisk i det daglige, blir mer konkret. Jeg håper jeg får muligheten til å få nye lunger. Aller helst før jeg er så elendig at jeg ikke kan annet enn sitte inne i sofaen og puste med oksygen. Absolutt helst før det.

Nå har jeg hatt 4 uker med omtrent bare sykdomsfokus. Nå håper jeg på dager og uker med litt annet inn i tilværelsen. Litt mer letthet, kanskje...
.

tirsdag 3. mars 2009

Riss i sjelen

Noen ganger
males det
med tydelige svarte bokstaver
at Cystisk Fibrose er en alvorlig og livstruende sykdom.

Det er
når
dødsannonsen forteller
at en CF-er
ikke lenger er.

Det er når begravelseskriftet
sier takk og til minne
og avstanden mellom fødselsdato og dødsdato er altfor kort.

Det er slike ganger
at det risses svarte riper i sjelen.

Det risses "å leva det er å elska"
hverandre
mens vi har
hverandre.

.