søndag 31. mai 2009

Bedrøvet

Det kjennes ut som om antibiotika-gifta har forderva kroppen. Hjerte, puls, diare, kvalme, oppkast, uro som maur i kroppen, brennetokter, hodepine, noe mer og noe mindre; tilsammen nok til å sette en stakkars helt ut, sammen med varme i uvante porsjoner. Drikke mye, skylle nyrer, fly på do, kanskje hjelper smertestillende litt, men da blir det jo mer gift i kroppen, kanskje hjelper kortison men den skaper også uro og varmetokter, den ene antibiotikaen setter stoffskiftet ut av balanse; her kunne det trengtes en lege eller to til å vurdere, men disse har pinseferie og jeg er overlatt til å vurdere selv. En liten telefon til sykehuset ga akkurat det svaret; at jeg fikk vurdere selv om jeg ville seponere kuren viss jeg ikke tålte den neste dosen... Ja takk, jommen sa jeg trygghet. Viss jeg stopper nå er jeg like langt. Kanskje bare med etpar resistensproblemer i tillegg. Så hva er korteste mulige kur som kan sies å være en forsvarlig kur når bivirkningene hogger til så sterkt som nå?

Sol, sjø, bading, båt, utepils og denslags- nei det er ikke gleder som er meg forunt lenger. Med en kropp i sterk ubalanse takler jeg verken kulde eller varme, verken snø eller sol. Så nå har jeg ikke annet mål enn å komme meg igjennom dette elende til tirdag, og da få et råd på hva jeg skal gjøre av min vanlige lege. Jeg fortsetter ikke i 12 dager viss hver dag blir like slitsom som til nå.
.