onsdag 30. september 2009

Å pusse opp



....tar tid!

Siden en svært kompetent opppussingshjelper var tilgjengelig i noen dager var det bare å slå til. Og få orden på de siste tingene som gjensto i kjøkkenoppussingen. Dvs. male gammelt furubord og dør hvitt, skifte ut et gammelt skap til nytt Ikea-skap til serviser og glass, finne nye kjøkkenstoler og nytt teppe. Og male gangen og få opp nytt garderobeopplegg når vi først var i gang.

Det har vært besøk på Ikea 2 ganger (jeg sier ikke mer, men hadde jo et gavekort å bruke opp...), Bohus 2 ganger, malingsbutikk 1 gang og byggevarehus 1 gang.

Og som alle som har drevet med make-over i hjemmet vil vite, så tar alt mye lenger tid enn man tenker. Når spisebordet trenger 4 strøk maling oppå grunning, og hele 6 strøk på bordplata før det ble bra nok, ja da frister det ikke så veldig å være miljøvennlig "gjenbruker".

Jeg er sliten som en sild, enda jeg bare har sett på alt arbeidet og all ryddingen som min gode hjelper har utført.

Og når alt blir ferdig så er det helt sikkert verd strevet; jeg satser på at forandring fryder!

.

lørdag 26. september 2009

Mye blues. Og litt jazz

Det ble tirsdag morra blues og. Onsdag morra blues. Torsdag morra blues. Fredag blues. Lørdag endelig bedre. Over i rolig jazz idag, tror jeg. Det er flott høstvær ute dag etter dag. Det males og ordnes i leiligheten hos meg, dør og bord i kjøkkenet blir hvitt. Malersken skal bli med meg på Ikea og se på stoler. Ikea orker jeg når jeg kan kjøre i rullestolen. Jeg liker når ting som henger over meg, som jeg ikke kan klare å gjøre selv, blir ordnet. Selv blir jeg sliten bare av å se på. Det er mer enn nok. Men det er veldig godt når det blir gjort. Da må jeg være fornøyd med denne dagen. Denne dagen går i jazzy stemning ala Melody Gardon.



Melody Gardon er et navn du kan merke deg først som sist. Hun er 24 år gammel og er en coming up jazzartist. Eller hun er allerede oppe. Hun ble svært alvorlig skadet i en sykkelulykke for 6 år siden. og hun har brukt musikken som terapi for å komme dit hun er nå. En imponerende historie du kan høre mer om på Skavlan (44 minutt ut i programmet). Anbefales.

.

mandag 21. september 2009

Mandag morra blues

Grrr.... Var det Ali kaffi som kurerer gruff?

.

onsdag 16. september 2009

Stå stille

STÅ STILLE I SMÄRTAN

Stå stilla i smärtan,
rotad i det som är ljus i dig.
Låt svärdet gå genom dig.
Kanske det inte alls
är ett svärd.
Kanske det är
en stämgaffel.
Du blir en ton.
Du blir den musik
du alltid längtat efter
att få höra.
Du visste inte att du var en sång.

(Ylva Eggehorm)


Sånn kan det sies i poetiske vendinger. Kanskje er det ikke så dumt å se ting i et poetisk perspektiv av og til. Virkeligheten får liksom et vakrere skjær over seg...


.

søndag 6. september 2009

Onsdag 09.09.09 - 300 ventedager

I dag har jeg stått i 300 dager på venteliste for lungetransplantasjon, Mange og lange dager med varierende form ligger bak. Hvor mange dager som ligger foran, vet ingen. Det er et løp hvor det på den ene siden forhåpentligvis går mot min tur til transplantasjon og et friskere liv, og på den andre siden tapes funksjon og lungekapasitet og de enkeleste ting i hverdagen blir tyngre og tyngre. Jeg lever et strevsomt liv.

Det er en ensom ting å være i en slik ventesituasjon. Det er en konstant stress-situasjon; telefonen om transplantasjon kan komme når som helst. Om natta, i bilen, i kaffibaren. Og om det ringer, snus livet opp ned og ingen vet hvordan det vil bli. En svær operasjon med potensiell risiko for mange komplikasjoner og mye smerte venter. Kanskje ringer det i dag, kanskje ringer det aldri. Alt er usikkert. Det eneste jeg har er usikkerheten. En usikkerhet jeg må takle å leve med hver eneste dag.

Jeg føler det som om jeg står på toppen av et stup og skal hoppe strikkhopp. Jeg står en meter fra hoppkanten, hjertet dunker. Viss det ringer må jeg ta steget fram til kanten og kaste meg utenfor. Det må bære eller briste. Det er sånn det føles, de gangene jeg føler på hvordan det føles. For jeg kan ikke kjenne på denne adrenalinpumpende følelsen hele tiden, da ville jeg blitt nervevrak.

For folk rundt meg går livet videre. Venner og familie kan farte rundt på spennende ferier og ha travle dager med jobb, familie, trening og fritid. Mens jeg sitter her, stucked. Og prøver å få disse ventedagene til å gå. Prøver å la alt være mest mulig normalt. Selv om det egentlig er helt unormalt.


Disse ventedagene må leves. Jeg vil ikke sette dagene i passiv ventemodus. Dagen i dag er den eneste jeg vet at jeg har. Jeg prøver så godt jeg kan å gi disse ventedagene et innhold. Og jeg er glad for at det finnes mennesker som gir noe av sin tid for at min tid skal bli lettere. Så disse krevende ventedagene kan bli mest mulig gode. For det krever sin kvinne å vente i mer enn 300 dager. Det krever virkelig sin kvinne.

.

lørdag 5. september 2009

Å lete sin glede. Sensommergleder.

Å ha en hage som er på hell
og roser som blomstrer villig likevel

Å spise et måltid av skogens sopp
med nyrenset blåbær og is i en kopp

Å tenne stearinslys overalt inne
og ha besøk av en gammel god venninne.

Å spille musikk fra spotify
når regnet gjør kroppen gretten og lei

Å se i et album med ferieminner
og lete sin glede når sommeren forsvinner

.

torsdag 3. september 2009

Høsten kommer sigende


(trykk på bildet og du får se naturens under i hver blomst)



Litt høst ute.
Litt høst inni.
Jeg liker det ikke.


Ordspråket sier:

TENN ET LYS
I STEDET FOR
Å
FORBANNE MØRKET


Jeg skal prøve på å gjøre det.