torsdag 22. mars 2012

Karrig

Tirsdag. Kontroll av bihuleoperasjonen på Rikshospitalet. Mye skorper, ikke skikkelig tilhelet. Tar trikken til byen, en rolig formiddag. For første gang i mitt liv tar jeg trikken fra Riksen. I måned etter måned har jeg sett folk gå på trikken. Aldri har jeg kunnet orke. Nå gjør jeg det. Det er litt kald vind i lufta, men jeg har masse klær og jakke opp over munnen. Jeg går av i Grensen. Rusler ned til Oslo S. En frisk, god følelse.

Blomster-Finns vår
Gleden varer ikke lenge. Jeg blir forkjølet. Får sår hals. Mister stemmen. Tetner i nesen, øynene renner, feberfølelsen kommer, slimet i lungene kommer, hosten kommer. Kroppen jobber på høygir. Etter to dager er pusten rusten, crp på vei opp. Infeksjonen er et faktum. Det blir antibiotika i tabletter og inhalasjon. I beste fall virker det. Viss ikke blir det sykehus igjen.

.                                                                    Det er ikke så lett å skulle prøve å karre seg opp gang på gang. Jeg får stadig kjepper i hjulene. Planen om jobb før påske blir neppe noe av. Jeg vil jeg vil jeg vil men kan ikke overstyre kroppen som lever sitt eget liv. Jeg må bare ta tiden det trenger. Men det er en tålmodighetsprøve. Og tålmodighet har aldri vært mitt sterkeste fag, for å si det sånn...    Heldigvis er det vår i lufta. Det hjelper. Hjelper til å tro på lettere dager. Hjelper til å håpe. Hjelper til å satse på at steg for steg klatrer jeg meg oppover 
.