fredag 19. desember 2008

Oppunionsundersøkelse

Saken med firmaet som ringte meg på Rikshospital-telefonen i går irriterte meg.

Så jeg skrev en streng mail til Norstat v/ansvarlig leder, hvor jeg anmodet om at de respekterte reservasjoner mot reklame mm.

Og etterpå gikk jeg til Brønnøysundregisteret.no for å sjekke at reservasjonen på nummeret faktisk var aktivert.

Og hva leser jeg der? "Du kan ikke reservere deg mot oppunionsundersøkelser" !

Hva svarte! Har jeg ikke lov til å bestemme hvem som skal kunne ringe til mitt telefonnummer? Må man ha skjult nummer for å kunne det, kanskje?

Svaret på det får jeg antakelig i en syrlig mail fra Norstat om at joda, de var i sin fulle rett til å ringe en førjulsfredagskveld kl. 17.53. I sin fulle rett til å ringe en førjulsfredagskveld.


Så kan jeg sitte der da, med skjegget i postkassa. Øh..dvs med hjertet i magen.

.

Spenning i hverdagen

Jeg har skrevet om Jesper og jeg før. Samboer-Jesperpusen, kattedama på 15 år. I dag måtte vi veldig tidlig opp, Jesper og jeg. Ja for vi har omtrent samme døgnrytmen vi to. Når jeg står opp kommer Jesper pilende som en kule og skal rett til matfatet. Viss jeg går på do før jeg finner maten, ja da er igrunnen dagen litt ødelagt for pus.

Idag sto jeg altså litt vel tidlig opp fordi sykehuslegen skulle se på oksygenmetningen min på et upassende tidlig tidspunkt. Vi er menlig noen ekte sovedyr, både Jesper og jeg. Jeg slo på lysene og så at Jesper lå strak ut på badegulvet. Hun reagerte ikke på verken lys eller lys. Hmm. Jeg gikk inn og strøk og pjuska, men katta var like slakt og helt urørlig. Jeg sjekka øynene og så at det var en svak bevegelse der. Så var det altså liv i katteskinnet. "Nå dør hun" tenkte jeg. "Nå sovner hun inn". "Jeg kan ikke dra til sykehuset, jeg kan ikke bare dra fra katten her, jeg må dra til veterinær". "Kanskje det ville vært greit om hun bare døde nå" (hun er jo gammel og kan ikke være her hos meg viss jeg får nye lunger, det er ikke lov for transplantasjonspasienter å ha katt). Tusen tanker farer gjennom hodet. Jeg stryker potene. Så plutselig skvetter katta til, rister av seg bedøvelsen/søvnen og farer avgårde til matfatet. Sprek som en fole. Vekket av en dyp søvn altfor tidlig på morgenkvisten.

Ja ja. Så ble det med støkken denne gangen. Da var det ikke Jesper sin tur enda.


Så blir det kveldingen. Da ringer den telefonen som bare Rikshospitalet har telefonnummeret til. Transplantasjonstelefonen. Jeg skvatt så jeg hoppa, hjertet sank minst nedi magen, pulsen dunka og tusen tanker for gjennom hodet. "NÅ, er det NÅ de ringer, har de lunger til MEG NÅ" ? Vettskremt tar jeg telefonen og der presenterer en dame med halvslurvete norsk seg og sier hun er ifra ettellerannet Norrssstaat. At dette er en undersøkelse. En gallup ! Da ble jeg rimelig sint! Jeg sa saklig og direkte fra at dette telefonnummeret er totalt reservert for slike telefoner og at hun nå hadde nesten skremt livet av meg! Nesten skremt livet av meg hadde hun gjort! Skal si dama var rask til å legge på. Jeg hørte en mumling om at hun skulle notere nummeret. En mumling om at hun skulle notere det.

De prøver seg, disse telefonselgerne. Jammen prøver de seg. Om nummeret er resevert betyr visst ikke så mye. Det er jo bare å prøve seg. Ja så får de tåle å få seg en i fleisen da, når de går over grensa.

Ja ja. Så ble det med støkken denne gangen. Da var det ikke min tur enda.

Etter dette har igrunnen Jesper og jeg funnet ut at vi skal ta det svært rolig resten av kvelden. For dette ble igrunnen i overkant mye spenning på en grå hverdag.

.