fredag 29. oktober 2010

DRAUM i dag

DET ER DEN DRAUMEN
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje-
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa-
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein veg me ikkje har visst um

-Olav H. Hauge-

.

lørdag 23. oktober 2010

DAY OVER

JEG HÅPER AT NORGE HAR FÅTT MANGE NYE POTENSIELLE DONORER I DAG! SÅ FLERE LIV KAN REDDES! SI JA TIL ORGANDONASJON OG JA TIL LIVET!
.

Den femte Organdonasjonsdagen

For to år siden på denne tiden ble jeg selv satt på venteliste for organtransplantasjon (nye lunger). For ett år siden på denne tiden var jeg håpløst infeksjonssyk med elendig pust, jeg følte meg vel egentlig bare dødssyk. Og var det vel også. Nå er jeg transplantert og på god vei mot å ha et mye mye friskere liv. Jeg var så heldig å få nye lunger i tide! Jeg fikk "en gave for livet"! Fordi noen sa JA til å donere bort organer som en avdød ikke lenger hadde behov for. Om det var donoren selv som tok dette standpunktet eller om det var de pårørende, det vet jeg ikke og det får jeg aldri vite. Men jeg er uendelig takknemlig til disse menneskene. Og jeg håper at de har det godt med beslutningen de tok. At det er en trøst å vite at et eller flere mennesker har fått et forlenget liv ved hjelp av disse organene. Slik jeg har fått det.

Ett avdødt menneskes organ kan gi inntil 7 mennesker et nytt organ. 2 lunger, hjerte, lever, 2 nyrer og bukspyttkjertel kan "resirkuleres". Dette budskapet skal sprees over hele Norges land idag. Jeg håper at du som leser denne bloggen vil snakke om dette med de menneskene du møter på din vei i dag. Slik at tanker rundt organdonasjon settes i sving hos veldig mange på denne femte organdonasjonsdagen.


.Donorkort kan lastes ned hos Stiftelsen Organdonasjon. Her finnes også flere filmsnutter og mulighet for å kjøpe T-skjorter mm.
.

fredag 22. oktober 2010

Nytt design

I tråd med frostens inntog tok jeg mot til meg og endret litt på utseende her på bloggen. Har lenge vært veldig lei av de rosa feltene på sidene, men har ikke orket å finne ut av hvordan gjøre noe nytt. Men nå ble det altså en forandring.

Men innholdet forblir det samme gamle, sånn omtrentlig.

.

torsdag 21. oktober 2010

Så kom frosten

til min hage.

Vemodig, jeg liker ikke at kulden siger på. Men vakkert, det er det.



.

onsdag 20. oktober 2010

Nye lunger til 16 år gammel CF-er

En CF-jente på 16 forteller i dag på sin blogg at hun har fått nye lunger! Er det ikke fantastisk! Når en så ung jente kan få en ny start, et forlenget liv og kanskje til og med et friskt liv, ja da er det vel opplagt at alle bør stille seg positive til å være donorer?


Jeg er så glad for at hun fikk nye lunger i tide! Jeg ønsker Catrine og hennes pårørende lykke til tiden i som ligger foran! Behandling og rehabilitering kan bli krevende, men vil helt sikkert lykkes for en som er så ung og har en kropp som ikke er helt nedslitt. Go girl, go!

.
.

tirsdag 19. oktober 2010

Fokus på organdonasjon

Det nærmer seg Organdonasjonsdagen lørdag 23.oktober.

I den forbindelse rettes søkelyset mot organdonasjonssaken. Nrk Østlandssendingen hadde i går et bra innslag om organdonasjon. Innslaget finner du her. Stortingspolitiker Wencke Olsen (AP) forteller at det settes av penger til saken ved å gi Stiftelsen Organdonasjon 1 million ekstra for 2011. Det er flott!

Også helse-og omsorgsministeren oppfordrer befolkningen til å snakke om organdonasjon. I en pressemelding fra Helse-og omsorgsdepartementet uttaler  hun:

"Organdonasjon kan hjelpe flere mennesker å overleve. – Jeg vil derfor oppfordre alle til å ta stilling til organdonasjon. Det er gledelig at nye tall viser at stadig flere sier ja, men behovet er fortsatt stort, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen".

Per 1. oktober har det blitt transplantert 322 organer til 313 pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Avslagsprosenten (pårørende som sier nei) har sunket fra 28 til 25 prosent og det har blitt gjennomført 75 donasjoner, som er det høyeste tallet noen sinne.


Mange donerer i dag en av sine nyrer til familiemedlemmer. Men det er stort behov for at flere stiller opp, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.


På tross av økningen i antall donasjoner stiger ventelistene til transplantasjoner. Dessverre dør pasienter på ventelisten fordi ikke nok organer er tilgjengelig.
¨

Fakta pr. 30.09.2010:

• 75 realiserte donasjoner (72)

• 345 organ transplantert til 313 pasienter (342 organ til 315 pasienter)

• 289 personer venter på en organtransplantasjon (284)

• Avslagsprosent pr 31.09.2010 er 25 % (28 %)

Tall i parentes pr. 3.kvatal 2009, kilde Oslo universitetssykehus.


Hvert eneste menneske som dør på ventelisten er ett for mye! Jeg kjenner mennesker som venter på nye lunger. Jeg vet at dette er tøffe mennesker som lever krevende liv. Det er mennesker som trengs i samfunnet vårt. Jeg kjenner mennesker som har fått sine liv forlenget og fornyet gjennom en transplantasjon. Slik jeg selv har fått det. Det at noen bestemte seg for å donere organ (enten det var donoren selv eller de pårørende som tok beslutningen) har gitt meg et mye mye friskere liv med framtidsutsikter og livsglede. Og det håper jeg at også de jeg kjenner som venter skal få oppleve.

Jeg håper at Organdonasjonsdagen vil føre til at enda flere tar positiv stilling til organdonasjon. Jeg tror at oppmerksomhet fra politikere og media påvirker folk. Bevisstgjør folk. At Facebookgruppen  til Stiftelsen Organdonasjon har over 170 000 medlemmer, sier mye om at unge folk er positive til organdonasjon. Det gir håp for alle som venter på nye organer pr. idag og for alle som skal komme til å vente en gang i framtiden.


DONORKORT kan du laste ned her. Du finner også donorkort på legekontoret og apoteket. Ta gjerne med deg flere og del ut til kjente og ukjente på din vei på Organdonasjonsdagen lørdag 23.oktober.


Mer om Organdonasjonsdagen finner du her. Rapport fra Oslo Universitetssykehus om organdonasjon og transplantasjoner pr. 3.kvartal 2010 finner du her.
.

søndag 17. oktober 2010

Mitt kattehjerte er vemodig

Da jeg kom hjem fra Kielferja satt denne krabaten i hagen min. Dvs, den peip og skreik, gjemt innimellom gamle blomsterpotter i "rotehjørnet" på terassen. De som eier den bor etasjer over og fortalte at de ikke kunne få tak i den. Etter lirking og lokking med godbiter og krabbepostei ble kattungen på 15 uker mer trygg og spaserte litt rundt, dog ilende i hjemsel når jeg nærma meg. Greit nok å se tøff ut når zoomlinsa er minst 3 meter på avstand. Etterhvert drista kattungen seg inn til meg og jeg lukka døra igjen. Det er tross alt kuldegrader ute nå, og mer enn 3 netter ute ville nok bli i tøffeste laget. Inne fikk den mat og vann og jeg var avgårde og fikk lånt kattesand og et bastbur. Etter noen timer ble den husvarm nok til å legge seg til på sofaryggen.



Kattungen er barn av den kattemora som min Jesperpus og jeg i sin tid skrev kattehistorie om. Jeg ville så gjerne hatt katt, men måtte jo sende min nesten 16 år gamle Jesper til de evige jaktmarkeder pga at man ikke får ha katt som lungetransplantert. Med vemodig sinn fikk jeg omsider lokka kattungen inn på badet, og luredytta den inn i buret. Med store øyne så den på meg så jeg følte meg som verdens største sviker. Her hadde jeg lokka og gjort den trygg nok til både å spise, bæsje, snuse rundt og legge seg til god hvile i mitt hjem, og så gjør jeg sånn. Lurer den, slik den var redd for hele tiden. Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg kan ikke ha ungen.


Jeg føler meg ikke trygg på at jeg ikke ser denne kattepusen igjen. Jeg frykter at verken kattemor eller matmor var spesielt begeistra for å få den igjen. De visste at den var hos meg og henta den ikke. Mitt kattehjerte lider. Men jeg har gjort det jeg kunne, jeg fikk den i hus og inn til dem som har ansvar for den. Det ble dagens prosjekt. Jeg håper den får en god framtid. Om jeg hadde kunnet så skulle jeg ha gitt den det... Mitt kattehjerte er vemodig i kveld.

.


.

lørdag 16. oktober 2010

Minicruise til Kiel


Nå har jeg vært på båttur til utlandet for første gang på mange år.
Med nytt pass og nye lunger.

Turen gikk til Kiel med Color Line. Skipet Color Magic var veldig fint, hotellromnivå på lugarene, herlig frokost i spektakulær matsal med utsikt over sjøen, flere butikker, ulike restauranter med ulikt nivå og underholdning på mange plan (bokstavelig talt), for unger, teenagers, voksne og eldre. Live musikk, nattklubb og pianobar, gratis show/musicals hver kveld. Behagelig atmosfære, lite sjøgang, fantastisk solnedgang og oppgang. Avreise kl. 1400 med retur kl 1000 to døgn etter. Med 4 timers opphold i Kiel (som ikke bød på den helt store shoppingrunden).

Det blir et helt lite samfunn ombord på et sånt skip. Utrolig mye som skjer og mye å oppleve på 2 små døgn. En virkelig fin avveksling fra hverdagen. Litt fornemmelse av luksus. For en relativt grei penge. Min niese, grandtantenevø (17) og jeg var heldige som fikk ha med 2 unger (11 og 13) gratis i høstferien.

Jeg har sett på disse båtene fra mitt stuevindu i mange år. De går hver eneste dag. Uten at jeg har reist med dem. Men nå blir det nok flere turer. Dette er en reise som egner seg for folk med alle slags funskjonsnivå. Den spreke kan benytte trimrom fremst i båten og danse all night long, den bedagelige kan sløve på lugaren til fantastisk sjøutsikt og ta seg en runde i butikkene eller restaurantene, og den som lite orker kan hvile og spise og bare slappe av. Jeg syns at turen er å anbefale for den som ønsker et enkelt og behagelig avbrekk fra hverdagen.

.

tirsdag 12. oktober 2010

Kontrollert igjen

Det har gått 10 måneder siden transplantasjonen. I dag er jeg kontrollert iht. skjemaet for oppfølging av transplanterte på Rikshospitalet. Det var en enkel kontroll med pusteprøve, blodprøver og røntgen av lungene. Det var ikke noe nytt. Pustekapasiteten er fortsatt på 70%.

Jeg er utrolig takknemlig for at det går såpass bra med meg etter den tøffe starten jeg fikk. Jeg ser andre som har komplikasjoner som jeg slipper unna. Bank i bordet. Jeg sliter med mine smerter, men lungene duger og fraværet av infeksjon dag etter dag etter dag er bare vidunderlig fantastisk. Kontrasten til hvordan ting var i fjor på denne tiden er enorm. Så får det bare være at Ting Tar Tid, at det ikke er gjort på en to tre å stable en totalt nedkjørt kropp opp i normalt gjenge. Kropp og sinn skal hente seg inn etter år på felgen. Men det går rette veien, og da får det heller ta den tiden det tar. For nå har jeg tid å ta av. Tiden kommer.

.

søndag 10. oktober 2010

10.10.10 Tiende i tiende i ti

Hytte- og skogsdøgn i Hemnes, Akershus. Bildene er dedikert til Klara som kjemper sitt livs kamp på sykehuset på sørlandet i påvente av en lungetransplantasjon. Neste høst Klara, da er det du som ser fargene og opplever høsten ute i naturen:


(bildene forstørres ved å klikke på dem)




FOR TRO

FOR HÅP

FOR KJÆRLIGHET

.

fredag 8. oktober 2010

Høst I

Akkurat nå syns jeg høsten er vidunderlig vakker. Så vakker som en høst skal være, på sitt beste. Jeg har sansene vidåpne for vakkerheten. Jeg kan tusle rundt og se fargevellet. Se blader som faller, blomster som henger med hodene. Se trærne som byr på sine sterkeste fargekontraster, som blusser i rødt som om de blør for livet som snart skal i dvale. Se vinden ruske blader mot jorda, se regnet synke dem ned så forråtnelsen kan skje. Så jordsmonnet blir godt for neste vår.

Akkurat nå tør jeg å tro at det kommer en neste vår. Det gjorde jeg ikke i fjor på denne tida. Og ikke året før, heller. De siste høstene har jeg grudd meg noe aldeles forferdelig til mørket og kulda. Sett helsvart på hvordan jeg skulle greie meg og på hvordan jeg skulle få tida til å gå når livet blir mindre sosialt, når alle har nok med sitt i mørke jobbehverdager, når det blir mer inneliv. Når det blir et kav å ta seg ut i kulde og snø. Når det ikke var noen visshet om noen ny vår og eller sommer.
Akkurat nå kjenner jeg også riktignok et snev av uro for snø, bilkaos, kulde, tette bihuler og småastmatiske lunger. Men jeg har overskudd til å tenke at jeg kan gjøre noe utav mørketida. Jeg kan pusle med alle bildene jeg har tatt på turer i sommer og i høst, jeg kan se film, lære meg mer data, se på tv, kan skje gå på et kurs. Overskuddsting. Ikke de store tingene fra det store overskuddet, men de små, hverdagslige tingene. Ting som gjør at tida går. At tida bare går. Det gjorde den ikke før. Da stod tiden stille. Tiden var uutholdelig langsom om høsten. Tiden var bare bekymring om høsten. Derfor ble vakkerheten uvesentlig og fikk ikke så mye fokus.


Derfor setter jeg ekstra stor pris på høstens vakkerhet i år.

.

søndag 3. oktober 2010

Et datainnlegg om datamaskindill

Jeg har brukt veldig mye tid på å lete etter tekniske ting på nettet de siste månedene. Først kamera, så mobil (til andre), og så datamaskin. Jeg studerer tester, leser i ulike forum, sjekker priser, gjør det hele om igjen og om igjen. På en måte en slags rekreasjon, på en annen måte et slags stress. Det kan bli for mye av det gode. Men jeg vil gjerne gjøre et godt kjøp, som for meg er en god vare til en brukbar pris. Med vekt på at varen skal være holdbar. Når jeg først har kjøpt en ting så liker jeg at den varer. Slik at jeg slipper å skifte med det første.

For meg er Datamaskin Dell. Det er liksom Dell som er Datamaskin. Alle mine 2 bærbare datamaskiner har vært Dell. Jeg har hjulpet flere venner til å kjøpe datamaskin hos Dell. Dell er liksom garantert god service og problemfrie datamaskiner. Trodde jeg. Det er mulig at det er forskjell på behandlingen bedriftskunder og privatkunder får. Eller at Dell har forandret seg de siste årene.

Før fikk man god veileding på telefon dersom man ønsket å kjøpe datamaskin hos Dell. Og de hadde serviceavtale om at maskinen skulle repareres og leveres tilbake innen neste arbeidsdag viss problem. Man fikk kundestøtte på telefon ved alle slags problemer. Dell var kvalitet.

Var. Jeg skriver var. Etter å ha spekulert lenge og vel på datakjøp-saken (vel, kanskje helst lenge..), satset jeg på å gå for trauste solide Dell atter en gang. Med to venner på slep, så slo vi tre fluer i en smekk. Jeg henvendte meg med forespørsel om et ekstra godt tilbud ved kjøp av 3 maskiner samtidig. Pr. mail. Kundebehadler 1 var svensk og hadde ikke telefon (!) så han kunne ikke ringe meg tilbake. Så ble han syk midt i forhandlingene. Sånn skjer. Så tok kundebehandler 2 over saken. Også han svensk. Også han uten telefon. Hm. Så ble det over 50 mailer (!) fram og tilbake, med ulike pristilbud som ikke svarte på det jeg spurte etter. Det ble avtaler som ikke sto ved lag når det kom til stykket, jeg mailet med sjefen (selvfølgelig også svensk), men han sto fast sine medarbeideres beslutning; at jeg ikke kunne få sette sammen tre maskiner som jeg hadde tilbud på, men måtte ta en pakke med alle tre, selv om jeg da måtte ta en maskin jeg ikke ville ha (jeg ville ha to en en og en av en annen). I den pakken hadde tatt betalt for ting de tidligere hadde gitt meg som gratis tilbud. 10 dager tok det før jeg slo fra meg Dell. Eller var vekkskremt fra Dell. Nattlige datasøk om Dell og service avslørte at ikke bare jeg hadde hatt problemer. Dell leverer ofte seinere enn de lover. Serviceavtalen er endret til hente og returservice innen 10 dager. Noe som kan bety at man selv må sende maskinen i posten. Kundestøtten er borte. Ved maskinvarefeil kan man risikere å bli sendt rundt om i verden for å snakke med engelskspråklige konsulenter mens man skal løse problemet pr. telefon til ett eller annet utland. I beste fall bare svensk eller danskt. For privatkunder er det visst sånn blitt hos Dell. Noen sier rett ut at Dell er Hell.

Dette orket ikke jeg. Det er mange fisker i havet. Det er utallige modeller og mange tilbud.

Jeg ville ha en butikk å gå til når dataen skjærer seg. For da er det som regel krise. Og stress med å få den ordnet. Det var neste strategi. To stk ASUS ble innkjøpt på Expert til mine venner. Jeg fortsatte internettsøk etter en litt annen modell. Da jeg endelig hadde bestemt meg (ASUS N61jv) så dukket datamaskinen opp 1000 kroner billigere på nett enn i butikk. Da slo jeg til på nett. Så kom maskin 1 hjem til meg. Den hadde tydelig vært åpnet. Dvs. plasten rundt var åpnet. Det kan bety at det har vært feil på den. Jeg returnerte denne maskinen innen angrefristen, uten begrunnelse, slik man har rett til. På Vindern pick-up point. Hentet den nye. Den nye ville ikke åpne CD/DVD. Dette ble fikset via netthjelp fra ASUS. Nå vil den ikke på trådløst nett heller. Noe er tydeligvis feil også med denne maskinen. Å handle med MPX.no har til nå vært veldig kurant.Så da håper jeg på at også denne maskinen kan byttes innen angrefrisen.

Og ved neste forsøk vurderer jeg å gå tilbake til god gammeldags butikk. Så håper jeg bare at min gamle Dell ikke kollapser før ny maskin som faktisk fungerer er i hus. Data er flott når det fungerer, og noe styr når det ikke gjør det. Det er jeg nok ikke den første som har erfart...

Men: i denne prosessen har jeg oppdaget en veldig nyttig nettside som heter "Prissøk",. Her får man opp alle slags ting med oversikt over butikkers netthandel og varsling om laveste pris og prisendringer. Fantastisk! Så er det ikke nødvendig lenger å dra et eneste sted for å innhente informasjon og priser. Bare plukke seg ut det man er interessert i og dra på en butikk og se fysisk. Eller få råd i en butikk og gå hjem og kjøpe på nett.

Viss det bare fungerer, så...


(Ps. kan jo nevne at jeg etter å ha vært på videvanke på etpar kjøreturer i det siste så mer enn antydes det av gode venner at jeg trenger en GPS. Ikke en sånn GPS for livet, som jeg har etterlyst, men en skikkelig GPS som viser vei in real life. Så da blir det å sette seg til å søke beste produkt igjen. Prisjakt, tekniske duppeditter gir dill og dall og noe blir det iallafall å holde på med utover i de sene høsttimer).

.
.

En støkk

I går befant jeg meg langt inne i de Värmlandske skoger, på et herlig torp i fantastiske naturomgivlser. Helt alene hadde jeg kjørt dit, all along gjennom the Finnskogen. En stor reis for en liten småskjelven kropp på sin første aleneutenlandskjøretur på noen år. Så, midt i høstmartnaden i Sunne, får jeg melding om at noen har fått opp at bloggen min er slettet! Full panikk! Mitt "livsverk" de siste årene, min "dokumentasjon" om transplantasjonsprosessen og om å leve med alvorlig sykdom. Sunnes bibliotek kom meg til unnsetning og lånte meg en internettmaskin. Den viste tull med pålogging til gmailkontoen min, noe som gjaldt både blogg og mail. Etter å ha ordnet opp i passord osv her hjemme nå i kveld, håper jeg INDERLIG at alt fungerer, at alt innholdet er på plass og at absolutt ingenting er slettet.

Men jeg fikk meg en støkk. Tenk om bloggen virklig var helt død.,, Tenk viss alt var tapt.., Hva må jeg nå gjøre for at så ikke skal skje? Microsoft sier det er et sikkerhetsproblem og at det kan ha foregått usikker kommunikasjon på domene mitt av utenforstående. Jeg vet ikke hvem disse utenforstående skulle være, men jeg har en følelse av at noen har kommet seg inn på maskinen min og lager krøll, I såfall: ber jeg disse "noen" om å forsvinne fra min mailkonto. Og fra min blogg. Her finnes ingen interessante ting å spekulere i.
Jeg håper inderlig at jeg ikke mister noe eller får flere problem her. Dataproblemene står nemlig i kø men min nye maskin. Om dette kommer det et innlegg ganske snart.

Jeg håper ingen ble urolige for at bloggen min angivelig var slettet eller død. For det er den ikke. Den lever!

.