tirsdag 9. november 2010

Kulda kommer!

Skriver 9.november. Ute kommer de aller første fnugg av snø. Jeg liker ikke det kalde, fryse er skummelt, rå luft trigger lunger og bihuler. Jeg kan nesten kjenne et lite snev av angst; de siste vintrene har vært et iskaldt mareritt og kroppen min husker dette veldig godt. Så godt at den nå går i forsvarsposisjon enten den har grunn til det eller ikke. For det gjenstår jo å se om de nye lungene vil mislikes i det kalde. Men for enhver kropp med lavt immunforsvar kommer frysefølelsen lett og faren for å bli syk blir mer opplagt.

Jeg er glad for at jeg har mengder med ullklær, vanter og luer og skjerf og halser som kan gi varme. Jeg er glad for bilen som frakter meg fram så jeg slipper å stå ute unødig. Jeg er glad for at jeg har en leilighet som er lett å holde passe temperert, sommer som vinter.

Og så håper jeg på at min nye helsetilstand medfører at alt det kalde ikke blir problematisk på samme måte som før.

Når kulda kryper på er det tid for å henge opp mat til fulgene. I dag ble det fest utenfor hos meg da to store maiseboller à 11.90 kom opp. Minst 20 fugler var på plass i løpet av ett sekund og ga meg rene symfonikonserten i det de små hvite snøfnuggene falt forsiktig ned fra himmelen.

Tenk å glede så mange med så lite! Fulgemating er en fin ting. En av vinterens gledeskilder. Slik jeg ser det, da. Så fra nå av skal matfatet være fylt hver vinterdag for fuglene i min lille hage.

.