mandag 28. november 2011

Adventstid

Adventstiden har blitt en nokså spesiell tid for meg. Fra før av er tiden forbundet med blanda følelser, og de siste par årene har den blitt enda mer mixa opp.

Da jeg var 14 år mista jeg min eldste søster i desember. Da jeg var 30 år døde min mor 30.november. 13 år senere, på samme dato, døde min far. Store sorger, rett før jul.

Videre, fra før av;  de aller siste årene, har tiden vært preget av å være syk og av å være enslig uten familie(barn/barnebarn). Mange slags adventsaktiviteter og førjulskoseting er jo ofte knyttet til barn og familie, og travle friske folk shopper og har juleavslutninger på fritidsaktivitetene sine og julebord på jobb. Førjulstiden har på mange måter blitt den tiden på året da jeg mest av alt har hatt den sterke følelsen av å sitte i et utstillingsvindu og se på alle som haster forbi på utsiden. Spesielt i de to årene da jeg var på venteliste for nye lunger, var denne tiden ganske trasig. Jeg har selvsagt gjort hyggelige førjulsaktiviteter jeg og, men kreftene har ikke rukket til initiativ og aktivitet i den grad jeg har ønsket, og følelsen inni har vært litt tung.


Så fikk jeg den største julegaven jeg kunne få.
Nye lunger til jul 2009! Fantastisk!

Men det ble en jul tilbrakt på respirator med mitt livs mareritt som "pakke". Jeg fikk dramatikk og jeg fikk et blodslit. Men jeg overlevde. Jeg lever. Jeg fikk livet. Dette vil for alltid prege førjulstiden for meg hvert år. For alltid.


Samtidig har det skjedd andre ting med mye følelser de siste to årene. I desember 2009 døde kreftsyke Regine Stokke, 18 år gammel. Jeg fulgte Regine tett gjennom bloggen Face Your Fear og det var hjerteskjærende trist at hun måtte gi tapt for kreften. På dette tenker jeg mye nå.


I fjor i førjulstiden hadde min kjære CF-venninne Klara Dahle fått nye lunger. Også hun kom på respirator. Hun fikk en alvorlig infeksjon og døde i januar i år, 29 år gammel. Et enormt tap, en stor sorg. På dette tenker jeg hver dag nå.


Og også i år i førjulstiden kjenner jeg et menneske som kjemper sitt livs kamp på intensivavdelingen.  På dette tenker jeg hele tiden nå.


Mine føtter og mitt hjerte har vært på intensiven på Rikshospitalet tre førjulstider til ende. Mine tanker er hos dem som fulgte meg i min spennende transplantasjonsprosess. Mine tanker er hos de pårørende som mistet sine kjære i denne tiden. Mine tanker er hos de pårørende som sitter ved en sykeseng i denne tiden. Og mine tanker er hos andre mennesker jeg kjenner som dette året gjennomlever den første førjulstiden uten en av sine.


Det er tungt å bære så mye sorg og smerte. Men nå har det blitt sånn, at mange syke mennesker har kommet i min vei, og da blir dette en del av mitt liv. En del av min vei fordi mennesker har gått skritt sammen med meg og satt spor.


Hvorfor skriver jeg om dette i denne søte førjulstid? Jo, for å minne om at denne tiden ikke bare er søt. For å minne om at det som er "søtt", bevisst skal nytes. Det skal koses, tennes lys, pakkes pakker, høres musikk, skrives kort. Alt som er godt i livet skal nytes og forstørres. Barns forventning skal smitte. Stemninger framelskes. Samvær styrkes. Vi som er i dette livet skal gjøre det beste utav hver dag, tenker jeg.  Og være bevisst på at livet og gode dager ikke er noen selvfølge. Det står iallefall veldig klart for meg, hver dag i denne tiden.


GOD ADVENT!

tirsdag 22. november 2011

SPARER DU PÅ HJERTET,
SÅ SVINNER DITT HJERTE HEN.

(Arnulf Øverland)

.

søndag 20. november 2011

finne plattform


opp ned fram tilbake prøve feile finne

.

mandag 14. november 2011

November. Duggfriskt

Den ene dagen dis. Den neste dagen duggfriskt, sylskarpt klart. November.

.

November. Dis.

Detalj av usynlig novemberlandskap


Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
Mot skoddemyr og mot skoddemil.
Jeg leter fåfengt etter navn og tegn
Alt er visket ut av sludd og regn.
Der sto en gang det sted jeg skulle til
Når ble det borte og når for jeg vill?
Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

(Inger Hagerup)
.



søndag 13. november 2011

søndag 6. november 2011

Allehelgensøndag

I dag er det allehelgensøndag. En dag for ettertanke, vemod, minner. Og kanskje ravnsalt sorg og savn. En dag som er spesiell etter 22.juli dette året.

Jeg har ikke noe forhold til helgener. Jeg har liten tro på utenomjordisk eksistens. Jeg tenker at om dette kan vi mennesker lite vite. Jeg har stor respekt for at andre har en annen overbevisning, en annen tro, et annet håp.

Det jeg er sikker på er at så lenge et menneske finnes i et annet menneskets minner, så lever det på en slags måte videre, etter sin død.

Derfor dyrker jeg minnene, derfor tenner jeg lys. Derfor tenker jeg ekstra på denne søndagen på de jeg har kjent som ikke lenger er i dette livet. Det er desverre altfor mange. Også dette året har gitt meg mer sorg å bære.

Klara, Grete, Roar; med minner, savn og sorg er dere levende i mitt hjerte.
Dette året tenner jeg mine lys i takknemlighet for dere.

Og på denne søndagen, dette året, er mine tanker også spesielt hos de mange som fikk sine kjære revet bort 22. juli.

Om livet vet vi lite. Carpe diem!

.

torsdag 3. november 2011

Oslo`s Speaker`s Corner



Byens beste talerstol? Burde brukes!

Tenk å tale her... Spre sitt budskap som på Speaker`s Corner.

Stedet er Kampen Park . Parken har en egen tegneseriestripe oppkalt etter seg.
Men er det noen som vet hva denne talerstolen opprinnelig har vært brukt til?

.