onsdag 29. desember 2010

Sorgen og gleden de vandrer ihopes

Sier den gamle salmen. Og det er vel akkurat det som ofte er tilfelle her i livet.

Som mange andre ble jeg syk i jula. Forkjøla, bihulebetennelse, ørebetennesle, vond hals, feber og verst av alt, tette lunger. Ikke bra for en immunsupprimert lungetransplantert. Jeg måtte tilbringe mange timer fordelt over 3 dager på sykehuset her. Formelt innlagt, men i praksis "poliklinisk" og permisjon. Endeløs venting, sittende på en eller annen stol eller sofa eller seng i en eller annen ventekø. For å få tatt røntgenbilder, blodprøver og snakket med lege. Se an fra dag til dag, vente på effekt av antibiotikatabletter. Som virker på alt annet enn lungene. De er fortsatt tette, og det bekymrer... Kontakten med Rikshospitalet er på plass og jeg vet hva jeg må gjøre ved forverring.

Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over å måtte tilbringe tid i "helsevesenet" enda en jul. Men sånn er det bare. Kanskje var jeg litt for aktiv og stressa før jul, kanskje var det reise og flytur som tok på, kanskje var det snørrete og hostete unger som smitta. Kanskje var det ørsmå fotografiturer i litt kaldt vær som ga grunnlag for oppbluss av infeksjoner.

Samma kan det igrunnen være. Jeg må leve. Jeg vil satse. Jeg kan ikke sette meg til hjemme med de nye lungene og være så redd for å bli syk at jeg ikke tør å gjøre ting som kan være litt risikable for en med lavt immunforsvar og noen dumme bakterier i lungene. Jeg vil gjøre normale ting, og så får jeg heller ta det som måtte komme.

Så kom det noen "sorger" denne gangen. Og gledene? Ja de fikk jeg i rikt monn. Julaften med risgrøt, nissebesøk, glade unger, herlig julemiddag, pakkeåpning og julesmåkaker. Samvær med små og store familiemedlemmer i mange dager. Det har absolutt vært julefeiring dette året.

Og så har jeg fått synet av HAVET. Stein, snø, himmel, sjø. Slikt gir en jærbu snev av sjelero :-)


.