torsdag 29. juli 2010

Sommerdager. Glimt

Jeg er heldig. Denne sommeren får jeg oppleve ferie. Dager uten stress og bekymring. Dager med mulighet for aktivitet. Dager med innhold. Vann, gress, dugg, motorer, barnegråt, lek, is, loppemarked, sol, søstre, bad, tur, fly, bil, søvn, samvær. Sommersamvær.

En infeksjon fra bihulene stjeler litt krefter. Planen er at denne bare skal gå over, at kroppen skal reparere seg selv. Uten antibiotika, for første gang på veldig veldig lenge. Helsevesenet fungerer bra på ferie, jeg får tatt blodprøver når jeg trenger det og har telefonkontakt med Rikshospitalet om resultatene. Kontrasten til håpløse sykehusinnleggelser i kaotisk feriebemannet sommersammenslått avdeling er stor.

Når ferien er slutt må jeg begynne på enslags ny hverdag. For til nå har det vært få vanlige hverdager i dette året. Og det har vært godt. Jeg har trengt denne tiden til å være i en "unntakstilstand", være det man før kalte "rekonvalesens". Det har tatt lang tid å hente seg inn etter transplantasjonen og år med sykdom. Det tar fortsatt tid.

Tiden tar form mens den går. Tiden blir til når den kommer.

Men akkurat nå tenker jeg ikke for mye på det, akkurat nå bare nyter jeg at det er sommer.

Jeg håper mine lesere har gode sommerdager med lys, varme og sol ute og "inni"!

.

fredag 16. juli 2010

Sommerdager. Glimt.

Det henger tunge skyer over Oslohimmelen i kveld. Været er svært varierende, med vind og stille, sol og skyer, mildt og kjølig. Helt ok sommervær, syns en nøktern jærbu.

Dagene er lette. Jeg nevner overnattingstur i Askim, turgåing (ikke så lett..), overnattingsgjester, spise ute, kvelder på terassen med blomter som gleder, litt shopping, passe med aktivitet og ro, sosialt og alene. Kontrasten til tidligere somre er veldig stor. I fjor på denne tiden f.eks. var det inn og ut av sykehus og maks 8 dager "ferie" fra antibiotika og infeksjoner. Det henger ikke lenger mørke skyer over livet mitt og tilværelsen er mye mer forutsigbar og stabil. Ganske ok, syns nøkterne jeg.

I disse gode dagene går tankene til mennesker jeg har møtt underveis i min transplantasjonsprosess. Mennesker som fortsatt sliter, som er der jeg var i fjor; tilværelsen er ustabil, helsa kranglete og dagene mørke og fulle av realistiske bekymringer. Jeg gir symbolske roser til disse menneskene og sender med det varme tanker med ønske om rosa idyll i små, små øyeblikk. Gode øyeblikk, glimt av glede og drømmer om bedre tider er det som skal til for å finne mot om og om igjen...





.

tirsdag 6. juli 2010

Sommerdager. Glimt

Lunch: Frognerstranda. Seilbåter. Danskebåten. Sjøsprut. Sol. Sølvspeglende sjø. Fich and chips fra den lokale kroa. Pinneis fra kiosken. Og det beste; treff/sammentreff mellom 6 personer. 4 x CF-ere, 4 x transplanterte (2 lunge, 1 hjerte, 1 hjerte og lunge og enda mer, og en frisk). Nokså kult, nokså mye opplevd og levd liv, nokså mye glede over liv og livet, nokså sommerglade folk i farta, på vei videre ut i ferien. Bildet av meg selv får være dokumentasjonen i denne sammenhengen.

Ettermiddag: Ny Nordheim Balder tursekk, pakket til meg og en til med farris, kaffi, kake og moreller, på pledd i parken.

Kveld: Sier jeg Vin igjen så begynner vel noen snart å lure på min alkoholtilstand. Men tro meg; jeg har full kontroll. Det er bare ikke hver dag det er full sommer over Oslo.

mandag 5. juli 2010

Er det håp?


Noen er naturlig sportslige. Setter en caps på snei og ser sporty ut. Har liksom et medfødt talent. Noen er naturlig usportslige. Det er jeg. Men ingen skal si at jeg ikke prøver. Se bare etter her:

-nye dyre Asic gorotex joggesko for terreng
-sportssokker fra Europris
-en relativt vanlig shorts, dog i naturgrønt
-sports BH, selvsagt
-rumpetaske til verdisakene, tidsmessig festet bak
-superlett jakke, vindtett, kanskje (?) regntett, ikke pustende
-solbriller av det halvbillige slaget
-caps, antakelig kjøpt på et marked i Syden for noen år siden, så godt som ubrukt

På lånesykkel på Fornebu i frisk bris. Det gamle flytårnet i bakgrunnen. Fantastisk natur, nytt parkanlegg konsentrert rundt den gamle flystripa, rennende vann, lekeplasser for små og store og mange fine sitteplasser. Sjøen med en av Norges 4 beste strender ytterst (Storøyodden strand). Før det liten bakketopp og mange trapper opp på et fugleutsiktstårn, vind i håret og noe sliten i trynet. Gjør et hederlig forsøk på bli sunnere, sterkere, friskere.



Og det er en ny og flott opplevelse å kjenne at det er så godt å være ute, at det gjør så godt å være ute. Så får det heller være at leggmuskler, bakende, korsrygg, brystbein, nakke, overarmer og fingre vrir seg i støl verk. Det går vel over. Skal tro om det er håp for meg? Om jeg noen gang kan bli sporty?


Kan larvene i pupper komme ut som luftige sommerfugler,
så må vel også jeg kunne forvandles til et lett og sprekt menneske.. en dag..

Og ja, det er mye pussig inspirasjon man kan hente i naturen, og spinne kloke ord derpå...!
.

søndag 4. juli 2010

Sommerdager. Glimt.


Østlandet har hatt flott sommervær ganske lenge nå. Dagene er lyse og lette. Jeg har fått en forkjærlighet for alt som er idyllisk; rosa peoner, duftende roser, villblomsterenger, solnedgang som farger himmelen rød, stille vann, iskrem, en halvfull vinflaske på skakke i hagen, en hareunge i skogkanten osv. Jeg suger til meg inntrykk og ro. Denne sommeren har en letthet som de siste års somre har vært totalt blottet for. Fra å hovedsakelig sitte inne og være syk og bekymre meg, kan jeg nå være ute, bevege meg rundt og våkne dag etter dag uten infeksjoner og tung pust. Det er klart at jeg nyter dette. At jeg blir litt oppstemt og overfokusert på alt som kan nytes og sees på som vakkert. Mulig jeg er litt overeuforisk. Og det er jammen på tide. På tide at jeg endelig kan oppleve livet sånn. Det er virkelig verd å nyte etter de siste årenes beksvarte opplevelse av livet.

Jeg må presisere at alt ikke bare er idyll. Jeg klarer ikke henge med på alt det friske venner kan gjøre. Jeg sliter med smerter. Jeg har dager da kroppen kjennes tung og sløv. Jeg sover ofte dårlig. Det er tungt å gå oppover. Jeg er klar over at det kan tilstøte ting med lungene og immunforsvaret. Jeg opplever meg på ingen måte 100% frisk. Og jeg har ikke hele tiden denne rosa livsopplevelsen, jeg har den i perioder, i glimt, i øyeblikk. Men nok til at livet ikke føles så tungt som før. Nok til at jeg kan oppleve sommeren slik jeg har drømt om de siste årene mens jeg har vært innlagt i sykehus eller "innesperret" i leiligheten. Nok til at livet er godt å leve.

Jeg har ikke lenger liv-død temaet i hodet 24 timer i døgnet.
Det er den største grunnen til at jeg nå lever med et lettere sinn.

Her er glimt fra mine sommerdager:

Park. Picnik i kveldssol. Kongekrabbe. Hvitvin. Deilig dressing. Venninne på overnatting.

Hyttedøgn. Skog. Vann. Tur i ulendt terreng. Myggstikk. Venner. Hammochuskende hvile. Årets aller første bad; de nye lungenes aller første svømmetur i min kropp.



Hjemvei. Lillestrøm. Flere amcars, cabrioleter og veteraranbiler enn jeg har sett i hele mitt liv. Amerikanske flagg veiende i vind. Stilige biler og folk med stil. Er det USA sin nasjonaldag idag kanskje.. Det er det visst det er. Definitivt ikke my cup of tea...

Varmt i hagen. Duftende roser. Mat på terassen. Solnedgang over Oslos "skyline" og utsikt over Barcode som skaper "image" av NewYork. Vin igjen. Valmuevakkert.





Sykehusbesøk. Sitte i besøksstolen selv, være gjesten og ikke pasienten. Se en annen ligge i den hvite sengen. Ønske så intenst og inderlig at den syke må bli befridd fra sykdom og plage. Kjenne lykken ved å kunne spasere ut av sykehusdøra, ut i livet. Nå er det min tur til det. Min tur til å spasere ut i livet.


.