Vi er ganske godt sammensveiset, kattepus Jesper og jeg, etter 14 års tilværelse sammen. De siste årene er vi begge mindre ute og mye hjemme. Jeg passer på at Jesper får en god dag (dvs. mat mat mat) og Jesper passer på at jeg har det best mulig (dvs. la være å mase på mat mat mat og la matmor i fred enten hun ler, gråter eller er stille). Noen dager blir vi enige om å ta livet med ro. Sånn som idag. Da finner Jesper stolen sin og jeg sofaen min og vi lar verden gå sin skjeve gang. Vi skulle vært selvsagt vært ute i det fine vinterværet. Jeg skulle ruslet meg en tur. Jesper jaktet på noen fugler. Men vi gidder ikke. Jeg har sluttet å gå på ski og Jesper har sluttet å jakte. Vi murer oss inne og ser ut. Ser. Ut. Og lar vi vinteren gå sin gang. Noen ganger er DET helt ok.
2 kommentarer:
Det underlige er jo at det sikkert er mange som misunner deg akkurat denne tilværelsen i dag, men hva med i morgen, og dager etter det og i neste uke, Vi trenger alle en stopp i hverdagen en og annen gang, men ikke å sette hele livet på uendelig pause.
Frivillighet eller ikke, det er spørsmålet. Selvvalg eller ikke..
Slik er det med så mangt her i livet..
afi
Legg inn en kommentar