Det må høres ut som den rene skjære idyllen.
Sitte inne og late seg, la verden gå sin skeive gang og fulgene kvitre mens Norge lesses ned i sne. Sitte inne og se ut. Studere, observere. Det kan høres ut som en tilværelses uutholdelige letthet (Milan Kundera). Spør du meg.
Men spør du meg vil du få vite at disse beskrivelsene ikke er tilfeldige. Lettheten er ikke uutholdelig. Det er tilværelsen som nærmer seg det uutholdelige. Det er ikke selvvalgt å sitte inne og se ut. Se på fulglene som kvitrer, snøen som laver, skiene som står ubrukt og livet som leves i vinterdagen. Det er en ren og skjær overlevelsesstrategi å late som om jeg koser meg. Det er ren og skjær livsvisdom å se nøye på de små deltajene som kan spore til simpel glede. Det er en omdefinering av idyll. Det er å lete etter innhold i dager som er lengre enn en vinternatt. Og det er å lengte etter at den mørkeste vinterdag en gang skal forvandles til en mild lys sommerdag. En gang, en dag... Satse på, slik en idrettsutøver satser på at en gang, en dag, er det hennes tur til å komme seirende i mål...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar