Hjemmehelg

Helg hjemme. Permisjon. Herlig. Hagen i vårforsiktig blomstring, alt i orden i heimen. Egen seng er utrolig god. Det er godt å kjenne at det er godt å være hjemme.

I morgen er det kontroll på Rikshospitalet. Det skal bli greit å bli sjekket. Det går mye bedre med meg, men lungene er litt smålumske noen dager. Kanskje det ligger noen bakterier på lur der enda som vil ha oppmerksomhet nå og da. Begynnende bihulebetennelse bør også holdes i sjakk, så det er like greit jeg skal innom hospitalet akkuarat nå.

Her hjemme har jeg slappet av, gått tur rundt hele botanisk hage, vært i 50 års lag og inspisert Kampens gater og streder. Hørt på radio og sett tv og sovet lenge og masse uten noen avtaler eller måltider eller terapeuter som venter på meg. Jeg er godt fornøyd med denne vårlige hjemmehelga. Og det er ikke rent lite bra å kunne si utfra min situasjon. Kunne si at jeg er godt fornøyd med helga. Det gir et hint om at livet kan ha mer bra å by på i tiden som forhåpentligvis kommer.

.

.

Ro

Dagene går med trening, mat, hvile, sosialt. Alt i en atmosfære av ro.

Roen gjør godt. Endelig kan jeg puste ut og hente meg inn etter alt jeg har vært igjennom. Det er passe med tid til å tenke på, passe med tid til å trene på og passe med tid til å være sosial på. Passe, ikke altfor mye eller lite av alt, som før.

At ventetiden er over og transplantasjonen er gjennomført er en enorm lettelse. At infeksjonskarusellen og sykdommens spiral nedover og nedover er stoppet er en ubegripelig befrielse. Hvor stort psykisk press dette tilsammen har vært de siste årene, ser jeg på en måte klarere nå når jeg får avstand. Avstand og ro. Ro og hvile til å fordøye alt som har skjedd.

.

En uke på opptrening

Lurer du på hvordan en uke på opptrening/rehabilitering arter seg?

Denne uka har sett sånn ut:

-stretching, tur, mattegym, bordtennis, fysioterapi
-blodprøver, tur til gård med hester og min livs første ridetur, bordtennis
-mattegym, fysioterapi, tur
-ernæringsinfo, fysioterapi, samtale med sykepleier, tur, osteopattime (fritid), kjøretur til Moss (fritid)
-krakkegym, pilates, besøk (fritid)
-besøk, kjøretur til Moss og samvær med venner til kvelden (fritid)
-tur til Son og Jeløya inkl. galleri og kafe, samvær med venner til kvelden (fritid)

Og så er det lunch, middag og kvelds hver dag innimellom, og det blir da prat med andre her og gjerne timeslange måltider og prat i sofagruppe eller i solveggen.

Og så er treningssal og basseng tilgjengelig hver dag og kveld, men denne uka nådde jeg ikke mer.. Blir jeg ikke friskere av dette så vet ikke jeg!

.

"Regines bok" bestselger

"Regines bok - en ung jentes siste ord" er allerede blitt en bestselger. Alle de store bokkjedene har bestilt boka på forhånd og en uke før lansering har den også toppet bestillingslistene til de store nettbokhandlene.

At Regine gjennom sin åpenhet i media og gjennom bloggen "Face your fear" har nådd inn til folk på en slik måte er ikke noe annet enn imponerende. Hennes budskap vil gjennom denne boken nå inn til mange mange mennesker. Jeg tror at mange vil få nye perspektiv på sine liv og på livet gjennom denne boka, slik mange gjorde det gjennom hennes blogg. Hennes navn vil være på manges lepper i tiden som kommer. På denne måten vil Regine ikke bli glemt.

Flere medier skriver i dag om boklanseringen. Jeg var, som en av de som kom til å ha en del kontakt med Regine på hennes blogg, invitert til å være med på denne lanseringen. Jeg hadde desverre ikke anledning til å delta pga. min egen helsesituasjon nå. Men jeg er rørt til tårer over den sterke måten Regines søster Elise Stokke og venninne Eli Ann Ommedal formidlet Regines minne på.

Mer om dette finner du i
Dagbladet,
VG
og på ABC Nyheter.

JEG "SAVNER" REGINE! Jeg vil aldri glemme vakre Regine og denne fantastiske måten hennes viktige budskap, hennes holdninger, ord og bilder skulle komme til å få leve videre på.

.

Regine Stokkes sterke blogg blir bok

Som mine lesere vet så fulgte jeg kreftsyke Regine (18) gjennom hennes siste måneder via bloggen hennes. Vakre Regine gjorde et uslettelig inntrykk og det er ufattelig trist og meningsløst at hun ikke lenger er i dette livet.

Regines blogg utgis i morgen som bok. Boken består av utdrag fra bloggveksliner, stoff Regine har skrevet og stoff hennes familie har bidratt med. Og bilder Regine har tatt. Gjennom denne boken vil Regine garantert fortsette å sette spor.

Jeg syns det er veldig godt at Regines minne på denne måten hedres.
Regine vil ikke bli glemt.

Mer om boken finner du her.

.

Nye veier

DU SKAL TRO PÅ TROEN
OG TVILE PÅ TVILEN
DU SKAL GÅ DIN VEI
TIL SISTE MILEN

GÅR DU DEG VILL
KAN DET LIKEVEL BLI SEIER
KANSKJE ER DET DEG
SOM FINNER NYE VEIER

(Anders Helseth)


Det er på en slags måte dette jeg driver med nå om dagen. Balanserer tro og tvil. Prøver og feiler for å finne veier videre. Hvor mye tåler kroppen? Hvor mye kan jeg ta i når jeg skal trene? Hvor mye kan jeg belaste musklene? Hvor mye kan jeg tøye på den opererte brystkassen? Blir jeg syk av å gå tur i frisk nordavind? Hva skal til for at jeg får infeksjoner i bihuler og lunger? Hvor mye kan jeg presse meg uten at det slår negativt tilbake? Jeg vet ikke hvor grensene går i kroppen med de nye lungene i, jeg vet ikke hvilken kapasitet den har. Jeg må bare prøve meg fram. Bare våge. Bare utfordre; med ett steg om gangen, dag for dag. Slik må veier bli til mens jeg går, mens jeg prøver og feiler, tror og tviler. Veier mot den nye tilværelsen, mot det friskere livet. For det er det jeg vil. Det er det jeg skal. Til et betydelig friskere liv enn det jeg hadde før jeg fikk nye lunger. Det er det som er min vei nå. Og den veien skal jeg gjøre mitt aller beste for å gå. Jeg føler meg svært priviligert som gjennom transplantasjonen har fått et friskere liv. Et liv som skal bli enda friskere når jeg får trent meg mer opp. Jeg er på vei og jeg tror.

.

Opptrening

Jeg skriver fra et sted ved Oslofjorden. Her ser jeg sjøen. Det gjør godt for en jærbu. Her er det frisk luft og asfaltveier, byggefeltveier og skogsveier. Her er det svømmebasseng og treningssal, sunn mat og folk med alle slags synlige og usynlige fysiske skavanker. Folk i alle aldre, fra barn til eldre. Her skal jeg være i 4 uker og trene meg opp. Jeg er på opptreningsopphold.

Jeg er veldig motivert for å trene og bli sterkere i kroppen. Det er ikke mye jeg har beveget meg de siste årene og kroppen er sliten. Jeg har mye smerter fra operasjonsarr etter dren i mellomgulvet, og magen blåser seg opp og presser på alt det vonde opererte. Nervesmerter fra dette området er tidvis veldig sterke. Nakken er som den har vært før, kranglete. Så det blir spennede å se hvor mye jeg kan tåle å trene uten at det blir for mye protester fra kroppen. Det må nok bli å ta relativt små steg om gangen slik at det blir en forsiktig progresjon og ikke bare nedturer. Ikke så helt lett for en utålmodig type som meg. Meg som vil bli frisk og sterk fortere enn svint.

Men nå er jeg iallefall i gang. I gang med opptrening. Og det kjennes godt.

.