onsdag 12. januar 2011

Klara Dahle til minne

Dette er et innlegg jeg hadde håpet jeg aldri skulle trenge å skrive. Søndag 9.januar ble en svært tung og trist dag. Klara Dahle, min gode og likesinnede CF-venninne, døde. Klara ble 29 år gammel.

Klara skrev bloggen "Klaras tanker" , og gjennom våre blogger ble vi kjent for tre og et halvt år siden. Klara hadde lungesykdommen Cystisk Fibrose, og hun hadde en spesiell og svært skummel bakteriestamme (Burkholderia Cepacia) i lungene. Det var ingen selvfølge at hun kunne bli godkjent for venteliste for lungetransplantasjon med denne bakterien. Det var en milepel da hun for omtrent et år siden kom på ventelista, for hun hadde kjempet hardt for å få denne muligheten (jmfr. blogginnlegg her). Klara fikk heldigvis sin lungetransplantasjon, og det gikk bra i starten. Så fikk hun infeksjon og lå på respirator i flere uker. På slutten angrep de skumle bakteriene igjen og det var ikke flere behandlingsmuligheter å prøve. Klaras beintøffe kamp er over. Det er ufattelig og meningsløst trist.

Klara bedrev "risikosport" hver dag de siste årene. Hun gjorde de utroligste ting på tross av elendig pust og heftige infeksjoner. Hennes pågangsmot var i særklasse. Jeg heiet på Klara hver eneste dag. Helt til hun ikke kom i mål. For hun kom ikke til målet; et nytt friskt liv med nye lunger. Det stod verken på mot, innsatsvilje eller styrke. Klara holdt ut, tålte, villet, orket og kjempet lenger enn noen. Men over liv og død rår selv ikke Klara Dahles helt spesielle viljestyrke.

Det er med stor ydmykhet jeg tar farvel med Klara. Hun har gitt meg så mye, hun har lært meg så mye, hun har delt så mye. Hun var så uvanlig sterk, så nøktern, så rolig, så uredd, så viljesterk. Hun ville så gjerne leve, hun var glad i livet, hun hadde planer og drømmer, hun ville være der for sine kjære, sin mann, sine 2 små hunder og sin hest Trico. Hun var så ung og samtidig så moden, så reflektert og så klok. Klaras kropp tålte det utroligste; hun fikk hestekurer med medisiner jeg aldri har hørt om maken til, hun overvant den ene kritiske kneiken etter den andre. Det var liksom Klara som skulle klare dette nesten umulige; å overleve en lungetransplantasjon med den farlige bakterien Burkholderia Cepacia. Skulle noen klare det, så var det Klara.

Men sånn ble det ikke. Klara vil etterlate et stort savn som likesinnet CFer. Vi delte felles erfaringer om infeksjoner, sykehusopplevelser, lungetransplantasjonstanker, utredning og ventetid. Vi hadde gode samtaler om hverdagsliv, om gleder og sorger og kanskje mest om å holde motet oppe og finne de små øyeblikkene og gledene som kunne gi motivasjon. Jeg vil savne SMSer, telefonsamtaler og bloggkommentarer. Klara vil for alltid ha en stor plass i mitt hjerte. Hun gjorde et uslettelig inntrykk. Klara vil for alltid leve i mitt indre. Det blir veldig veldig tomt etter Klara.

Jeg er enormt takknemlig for at jeg fikk bli kjent med Klara.

Hvil i fred!

.

11 kommentarer:

Anonym sa...

Hei gikk inn på deg litt tilfeldig nå idag..oi så trist dette var med Klara..så ung jente med så stort pågangsmot...følte og at det gikk bra.....Fulgte deg og NÅ ER det så kjekt og lese at det går bra med deg...stå på ja det har du gjort utrolig hva dere med lungeproblemer har måtte gå gjennom. ha det bra...følger og me en som heter maren...jippi hun går det fremover med ...blir så gla..klem fra ukjent dame w

Anonym sa...

Fint innlegg skrevet om en fin person, av en fin person. Ikke vaskelig å skjønne at det er tungt for deg. Dere hadde nok mye tilfelles.
Sender deg varmetanker.
Hilsen Wenche

Christin sa...

Takk for et flott inlegg Åshild. Fredag blir en tung dag. Måtte det beste i Klara leve videre i oss som fikk kjenne henne.

Annika sa...

Klara har sett djupe spor i mange, det er det ingen tvil om. Det var eit veldig fint innlegg om fantastiske Klara!

Klem frå forumvenninne av Klara

Dörthe sa...

Å neiiii! Dette var jo et sjokk etter de siste gladmeldingene etter nyttår. Så umåtelig trist å lese! Men det var alltid et dårlig tegn hvis det ble stille på bloggen til Klara. Hun kommer ikke til å bli glemt, hun har vært et forbilde og en tøffing av særklasse og god støtte i tunge tider, og lærte meg til å sette pris på hvert åndedrag, som er en selvfølge for så mange! Hun postet en liste i 2009 over ting hun ville gjøre før hun døde, bl.a. fly småfly. Hun ble for dårlig til å takle turen der og da men var ved godt mot at det ble en åpning senere. Fikk aldri lov til å treffe henne personlig pga. smittefare, men det føles like trist! Håper så inderlig at hun får hvile og puste i fred nå. Takk for innlegget Åshild!

Hilde sa...

Så utrolig trist å høre om Klara.Fulgte spent med på bloggen hennes,og jeg håpet så inderlig at hun skulle få mange gode år nå uten sykdom.Sender mange varme tanker til hennes familie og venner. Klem Hilde

Vardvinni, Spinnvinna og Iselin sa...

Nydelig innlegg om et fantastisk menneske. Hun klarte det utroligste, så det føles veldig trist at hun ikke hadde mulighet til å komme seg forbi denne kneika... Kjente selv Klara fra Ponniklubben (hesteforum).
Hilsen Iselin

SalSiri sa...

Hei Åshild. Talen din ble lest opp høyt i minnestunden idag. Det var flott skrevet.

Siri, venninne av Klara.

Anonym sa...

Et sannferdig minneord. Takk, Åshild.

Vi bærer Klara med oss videre.

S

Justina sa...

Å så utrolig trist og vondt. :( En møter så mange mennesker på sin veg gjennom livet og blir så utrolig glade i dem. Derfor blir de også så tunge å miste.

føler med både deg og Klaras familie og ellers de som kjente Klara. Jeg har lest litt på Klaras blogg. Hun vil etterlate dype spor av savn. Og hun vil nok også huskes med glede.

Men det er en tid for alt. Nå er det tid for sorg. sorg over å miste henne. Etter hvert kan gleden over hennes liv kanskje komme frem og gi trøst.

Nei hufk dette var veldig trist.

klem fra Justina

miromurr sa...

Et nydelig innlegg, Åshild. Takk, både for disse ordene og ordene jeg hørte under minnesamværet. Du fikk oss til å smile, det ville Klara vært glad for. Vi er mange som vil savne henne - i oss vil hun alltid leve videre.