Det er mulig å kjenne en slags sorg over mennesker man bare kjenner til gjennom nettet. Det er heldigvis en helt annen sorg enn den man vil ha over et menneske man kjenner i det virkelige livet. Tristheten handler om at unge mennesker desverre fortsatt dør av Cystisk Fibrose. Unge mennesker som skulle hatt livet foran seg. Slik kreative Eva skulle ha hatt.
Jeg henter fram et innlegg fra et år tilbake som er like aktuelt idag:
Riss i sjelen
males det
med tydelige svarte bokstaver
at Cystisk Fibrose er en alvorlig og livstruende sykdom.
Det er
når
dødsannonsen forteller
at en CF-er
ikke lenger er.
Det er når begravelseskriftet
sier takk og til minne
og avstanden mellom fødselsdato og dødsdato er altfor kort.
Det er slike ganger
at det risses svarte riper i sjelen.
Det risses "å leva det er å elska"
hverandre
mens vi
har
hverandre.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar