torsdag 25. mars 2010

På kaffibar

Kaffibar. Svart kaffi. Målet for søtten minutters slitsom spasertur. Svetten siler. Kroppen skal bli sterk. Musklene får verke det de vil, ut skal vi (musklene og jeg). Kaffibaren på Kampen har knakende sterk kaffi med karsk (dvs hasselnøttsirup f.eks). Kaffikjerringer kappes om en krakk her. Kaffi og kjekke aviser. Roe ned litt. Ta en pust i bakken. Er det ikke det kaffibarer er til for?

Nåja. Den tid er nok forbi. Kaffibarer har nå fått et annet klientell. Kaffikjerringer på førti pluss er ut. In er det som kan være deres barn. Og barnebarn. Kule ammende mødre med babyer i alle aldre under ett år. Fancy barnevogner står på rad og rekke utenfor vinduet. Noen ganger er det fedrene som møtes en formiddagsstund. Dette er nåtidens kaffibarklientell.

Jeg setter meg ned ved et ledig (!) bord. Ser rundt meg. En gravid mage sitter alene med en avis.
Det lukter Lano, nøstebarn og babybæsj. En snørrete guttunge slenger bitelekene sine rundt seg. En rosa jentebaby smiler sjenert fra rosenrøde kinn. Der er det en til. Og en til. Snart ser jeg 5 babyer som smiler, snørrer, sugler og skriker omkapp. Mødrene er i ammetåke, forført av sine små. Nyfødte gullklumper og tannverkende ettåringer får skvetter av mammas pupp. Bordene flyter over av stellevesker, bleier, tåteflasker og smokker. Avisene har forsvunnet bak disken. De har ikke lenger kaffibarens fokus.

Jeg finner en avis og to. Later som jeg leser interessert. Tar en slurk kaffi. Mens det grugles og dikkes rundt meg. Snart skriker alle 5 om kapp. Mødrene rives ut av tåka eller dypsindige samtaler om om hvordan de organsierer livene sine, barnehageplasser, barnefedre, barnetrygd osv. De skifter bleier om kapp og pakker de søte små inn i klær fra H&M. Og ull under og utenpå, selvsagt. Forsvinner ut og vips, så var det stille.

Du verden så stille det ble. Jeg sukker matt og setter sliten fra meg siste rest av lunken kaffi og slentrer hjemover. Hjem til kaffi og egne aviser. Hjem til ro. Komplett ro. Stille konstaterer jeg at jeg er for gammel eller for sliten for fancy kaffibarer på formiddagstid. Jeg foretrekker heller ro. Det får bli en stund til jeg tar en kaffi på Kampens kaffibar igjen. Jeg får heller finne et annet mål for søtten minutters slitsom spasertur i silende svette.

(PS: om noen som ikke kjenner meg skulle tro at jeg er irritert på kaffibarerns klientell så er jeg faktisk ikke det. Sannheten er at jeg elsker babyer og egentlig bare er veldig misunnelig...)


.

5 kommentarer:

Truls sa...

Forfatteren er tilbake!

Dette var knakende bra skrevet Åshild. Og så tatt på kornet.

Anonym sa...

Ja det var godt skrevet !

Anonym sa...

Godt skrevet,
ser det hele for meg.
God påske !

Anonym sa...

hei du er jammen god til og ordlegge deg....bra innlegg.....når du blir bedre tåler du sikker mer av ungeskrik ...skjønt jeg kan være enig med deg i det du skriver. herlig med ro og fred.

Sara's mamma sa...

ha ha ha! Nå kjente jeg meg igjen gitt. Ler høyt. Du er god altså!