Snart hjemme

Jeg fikk permisjon i helga. Immunforsvaret var på vei opp. Jeg skal forklare dette med leukosytter /hvite blodlegemer. Når jeg er transplantert skal immunforsvaret være lavt for ikke å avstøte det nye organet. Det er de hvite blodlegemene sin jobb å renske vekk alt som finnes av fremmedlegemer i kroppen, så som virus, sårbetennelser osv. Det settes inn 3 medisiner som jeg skal ta livet ut for å holde immunforsvaret nede. Dette betyr at jeg blir immunsupprimert for resten av livet. Men leukosyttene skal altså ikke bli altfor lave, for da plukker kroppen opp infeksjoner eller virus for ingenting. Sånn som det skjedde med meg. Leukosyttene var på 1.2, og de skal være på minst 3,5. De tok seg først litt opp i sist uke til 2.5, så gikk de ned igjen noen dager, mens på fredag var de 2.9. Så da fikk jeg dra hjem på permisjon i helga. Noe som var kjempedeilig.

Opplegget videre nå er at en hematolog skal se på hvorfor leukosyttene er så trege med å ta seg opp. Etterpå det kan jeg dra hjem. Så må jeg vente til leukosyttene er minst 3,5 og da må den ene immunsupprimerende medisinen som ble tatt vekk når jeg ble lagt inn, legges på. Så må denne kontrolleres slik at leukosyttene ikke går ytterligere ned igjen. Så immunforsvaret blir passe lavt til å beskytte meg for avstøtning av lungene.

Det var en leksjon om immunforsvaret. Om den er korrekt vet jeg ikke. Den er bare sånn cirka det jeg har forstått selv til nå.

Det skal bli uendelig godt å komme hjem! Nå lengter jeg hjem. Hjem til senga mi og stolen min og stillhet og ro. I godt selskap med min kjære venninne som skal være hos meg ut uka.

.