fredag 5. februar 2010

Men..

..det viser seg at berg og dalbanene ikke er til å unngå helt enda. Alt går ikke knirkefritt. Det er da det gjelder å ikke miste motet. For fra at alle berg og dalbaner FØR i det store og hele bare gikk i nedoverretning, skal de NÅ gå i oppoverretning. Det er det jeg må fokusere på nå.

Det var dagens løypemelding til dere som fortsatt følger meg her på bloggen min tross sjeldne innlegg nå.

.

7 kommentarer:

Sara's mamma sa...

stå på! :)

Anonym sa...

helt ening med deg Åshild nå bare oppover......men tar sikkert lang tid...tenk hvor lang tid du har vært dårlig etter det jeg forstår.....ønsker deg lykke til på den lange ferden....du er yngre enn meg så langt liv ligger foran deg. klem fra ukjent dame W

Anonym sa...

Heia Åshild.
Det er ingen liten sak du har vært igjennom.. Både fysisk og psykisk. Skulle bare mangle at det tar tid. Jeg ønsker deg en strålende vår med masse overskudd og friske lunger!

Klem fra trofast bloggleser.

Anonym sa...

Hei Åshild!
Jeg følger bloggen daglig. Selv om det er litt berg og dalbane, så går det vel hele tiden litt fremover. Det er en stor operasjon du har vært i gjennom, og det er vel naturlig at det kan ta litt tid før alt ordner seg. Mye medisiner har ikke bare virkning, men også bivirkninger - det kan innimellom gi noen uventa hendelser. Stå på - jeg gleder meg på dine vegne over at du har fått muligheten til et nytt liv.
Klem fra Vigdis

Ytterste Enebakk sa...

Hei Åshild!

Visste ikke at du hadde en slik blogg, men fikk vite det av Bodil i dag. Det er godt å høre at det går fremover med deg! Du har vært gjennom tøffe greier. Jeg kan ikke en gang forestille meg påkjennelsen det må ha vært.

Nå håper jeg du kommer deg raskt på beina, og at du vil ta turen ut på en kopp kaffe her i skogen i Ytterste Enebakk :-)

Fortsatt god bedring!


Jan

Anonym sa...

Bruk tida du.
Vi kommer til å følge deg videre. Masse lykke til. Heier på deg.
Hilsen Wenche

Åshild sa...

Takk for alle gode tanker og ønsker. Ytre Enebakk til våren burde vel være et egnet sted for et skikkelig kaffislaberas, tenker jeg...