søndag 17. august 2008

"¨Münchauser syndrom by internet"

Det finnes endel ting som er vanskelig å fatte at mennesker kan gjøre.

Sånn som at det finnes foreldre (mødre) som med vilje og bevissthet skader og mishandler sine barn med døden til følge for å selv få oppmerksomhet og sympati fra omgivelsene og helsepersonell. Dette kalles Münchausen syndrome by proxy.

Idag har jeg blitt introdusert for et nytt begrep: "Münchausen syndrome by internet" (om dette er en reell medisinsk/psykiatrisk diagnose vet jeg ikke). Jeg følger daglig bloggen "Confessions of a CF-husband (skrevet av en CF-ektemann i USA som har en 26 år gammel CF-kone som er lungetransplantert og har født en sterkt prematur jentebaby mot alle odds). En svært seriøs og bra blogg. Denne bloggen har hatt linker til en annen blogg som har beskrevet en ung kvinnes ekstreme sykdomssituasjon, hun har angivelig CF og har blitt lungetransplantert med de mest vanvittige komplikasjoner som følge. Masse mennesker verden over har investert mye medfølelse, tårer, medlidenhet, søvnløshet og bønner i denne kvinnen. De har fulgt historien fra time til time og vært sterkt berørt av hennes dramatiske lidelse, som er ført i pennen av en venn. Det har blitt etablert støttegrupper og samlet inn penger. Så har det kommet for en dag at det hele bare er oppspinn. Kvinnen har ikke CF, er ikke lungetransplantert og ligger ikke på sykehus svevende mellom liv og død. Historien er løgn, oppspinn og bløff fra ende til annen.

Igjen sitter tusenvis av mennesker, sjokkerte og såret, sinte og bedratt. De har ikke bare blitt lurt og feilvurdert sin egen vurderingsevne, de har også brukt masse tid på følelser for et menneske som bare har drevet et spill for galleriet. CF-miljøet i USA er bekymret for at dette skal skade CF-saken (alt der er jo basert på foundraising/veldedighet). Og sette transplantasjonstematikken i vanry.

Selv var jeg inne på denne bloggen en gang og forsto heldigvis raskt at dette var en historie om ekstreme komplikasjoner etter en transplantasjon som jeg ikke ville ha godt av å lese. Jeg så ingen hensikt i å ta innover meg en så ekstrem smerte for et menneske som ikke har noe med mitt liv å gjøre. Men at det skulle kunne være "fake", det hadde jeg nok ikke kommet på å tenke på.

Dette er en sterk påminnelse om hva slags medium internett egentlig er. Hvem som helst kan skrive hva som helst når som helst. Alt man leser må tas med forbehold om sannhetsgehalt og presisjonsnivå. Forhåpentligvis er forholdene litt mindre her oppe i Norge enn i store USA. Forhåpentligvis er "skurkene" færre her i landet. Men de finns vel overalt.

Ordtaket "du skal ikke tro på alt du hører" blir sannere enn noengang. Desverre er det nok sånn også på internett. Faktisk kanskje vel så sant på internett som i virkelighetens liv. Trøsten må være at sannheten som regel vil komme for en dag en eller annen gang. Jeg velger i det lengste å tro det, at sannheten overgår løgnen. Men sikker, det er jeg jammen ikke...

.

3 kommentarer:

Klara sa...

Det er meg, det er meg, det er meg..

Nei, faen. Det var vist ikke det. Vi bare ønsketenkte.

Folk er idioter hvis de virkelig kunne tenke seg å ha en alvorlig sykdom. De kan gjerne få noen av mine dager..

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
afi sa...

Enig. Men disse menneskene her er nok direkte psykisk syke i hodet sitt. Som sagt vet jeg ikke om dette er en formell diagnose eller bare noe noen har funnet på å kalle fenomenet, men uansett er det sykt.

De som tror de har noe å hente på medlidenhet og sympati for sykdom, har etter min mening aldri vært skikkkelig syke.

Den som er skikkelig syk vet at en slik "gevinst" i det hele tatt ikke kan måle seg med alle ulempene, smertene og lidelsen med å være syk. Det regnestykket går i minus, det er det ingen tvil om!