torsdag 14. august 2008

Friske fraspark

I bloggens heading lover jeg leserne noen "friske fraspark" og ikke bare seriøse alvorlige innlegg.

Siden jeg har vært noe friskere denne sommeren har jeg prøvd meg på det; å komme med noen friske fraspark. Friske i den forstand at de kan provosere litt, sette ting litt på spissen, skape reaksjoner og diskusjoner. Jeg sikter da til innleggene om OL, parkbråk, "utlendinger", transittmottakslagsmål mm. Om jeg har oppnådd dette eller ikke kan jeg ikke vite; innleggene har fått 0 kommentarer. Kanskje skyldes det sommerferierende lesere, kanskje ikke.

Uansett vil jeg fortsette å komme med fraspark. Friske eller ikke friske. Jeg vil ikke ha en blogg som består kun av gravalvorlig likkistehvitt sykdomsstoff. Derfor prøver jeg å finne en balanse mellom tungt og lett, søtt og surt, sykt og friskt. Slik jeg også i livet forøvrig etterstreber, så langt jeg selv kan, å ha en tilværelse som balanserer mellom tungt og lett, søtt og surt, sykt og friskt. Forskjellen er selvsagt at i livet kan jeg som syk ikke selv bestemme at det skal være balanse mellom disse ingrediensene. Det er det nok atskillig lettere å få til i en skarve blogg.
Men jeg prøver i det minste, både i bloggen og i livet...

.

2 kommentarer:

Klara sa...

Jeg koser meg med alle dine innlegg, enten det er sykehushvite eller sleivspark til de som fortjener det. Dessverre kunne jeg vært mye flinkere til å kommentere det jeg tenker når jeg leser de..

Selv blogger jeg av meg ting og tang. I bloggen kan folk selv velge om de vil lese hva jeg skriver (tenker). De som kjenner meg, vet hvor lite jeg lar det sykehushvite ta over i hverdagen, og at jeg blogger det ut i steden for.

Moro med blogg!!

afi sa...

Ja blogging kan jo ha flere funksjoner både for de som leser og de som skriver.Kanskje like mye for den som skriver som den som leser, faktisk...

Selv forventer jeg ikke at folk skal kommentere innleggene mine. Det er helt fritt å lese uten noen forpliktelse om tilbakemelding.
Men det er alltid veldig hyggelig når noen legger igjen en kommentar; da vet jeg at det jeg skriver treffer noen der ute i det store cyberspace.