Minnebokdag

ROSA PÅ BALL

Vel, "ballet" var hjemme hos meg i en fint pyntet stue.

"Rosa" var Anne, burdsdagsbarnet.

Kokk og servitør var Thomas som disket opp med utsøkt skalldyrssuppe og laksemiddag med burgurvillris og fantasktisk elpesaus. Tiden da husmoren stod for maten er heldivis forbi. Ballets 4 damer lot seg vellvillig servere av den mannlige ekspeditør....øh...servitøren.

Desserten stod Grete for (jmfr bildets isskuluptur).

Kaken, kjøpt på Smart Club for 300 kroner nådde, ikke opp til ballets kullinariske nivå og ble ikke servert.

Og resten av ballet, det var Ragnhild og meg. Og så Jesperpusen selvsagt.

Musikken var cd med Boamys afrikanske salsarytmer og Annes nyinnspilte CD med sin egen saksofonjazzimprovisasjon. At Fritjof Anderson ikke dukket opp og bød Rosa til dans gjorde ingenting. En akkurat passe fin feiring av en 44 års dag, syns vi alle.

For tiden kjenner jeg veldig veldig mye på hva jeg klarer å gjøre og ikke klarer å gjøre. Det siste er i mengde mer enn det første akkurat nå om dagen. Slitsomme dager overgår gode dager. Derfor blir dagen i går en dag å huske, en dag som vil gå inne i minneboka som et verdifullt lite kapittel. Selv om sofaen ble kveldens tilholdssted for meg og valsen ikke engang kunne danses, så var det godt å være -bare være - akkurat der og da.

Helgebesøk av venneparet som ordner alt praktisk, lager mat og steller til bursdagsfeiring. En kveld med fantastisk god mat, venner, prat, musikk og pusen som maler høyt av velvære. Som jeg kan være tilstede i, uten å yte særlig mer enn å være der. Med den formen jeg har nå. Slike øyeblikk føres inn i regnskapet over livets pluss og minusdager. På kvoten for gode opplevelser. Og gode venner. SKÅL!