Det jeg med nokså stor sikkerhet vet om morgendagen er at jeg må inn på sykehuset for å få en intravenøs antibiotikakur. For å "holde meg vedlike" og kanskje få et lite "oppsving" helsemessig. Erfaringsmessig er det imidlertid slik at antibiotikaen hjelper på lungene, men slår resten av kroppen nokså tvert ut. Med diverse slags bivirkninger. Derfor legges jeg inn på sykehuset. Viss jeg tåler medisinene brukbart kan jeg ta dem med meg hjem og ta resten av kuren her selv etter noen dager på sykehuset. Viss jeg ikke tåler dem må jeg ligge der i etpar uker.
Jeg hater sykehus! Jeg hater "gift" i blodet! Men denslags argumenter teller ikke; medisinene må inn og jeg må bare henge med. Enn så lenge gjør "vi" (legene, sykepleierne, fysio og jeg) enda ett forsøk på at tingene skal stabilisere seg. .. For det er jo lov å håpe på en opptur...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar