Hva så?

Så da lurer kanskje den observante leser på hva som er grunnen for denne dypsindige grublingen over nyåret og ukjente veier.

Det kan enklest forklares ved at jeg har kommet i en helsesituasjon som gjør tilværelsen utrygg og usikker. Jeg er født med den arvelige lungesykdommen Cystisk Fibrose. "Å, den som han der som spang maraton, var det ikke Kjetil Moe han het, hadde?" spør du kanskje. Eller "Å, den som han der som fikk nye lunger nettopp hadde, Truls ettellerannet?" Jo, det er riktig det. Den sykdommen har jeg.

Jeg fikk diagnosen CF i 1971. Da var jeg 8 år gammel. På den tiden lå det i kortene at jeg ikke skulle bli voksen, det var en barnesykdom som folk døde av. Nå er jeg 44. Et hav av erfaringer, opplevelser, sykehistorie, behandlingsforsøk og livskamp ligger imellom 1971 og 2008. Men jeg har overlevd. Jeg har faktisk levd ganske godt med denne sykdommen. Utviklingen av nye behandlingsmuligheter har vært store. Jeg har tatt utdannelse og jobbet helt fram til nå (om enn i redusert stilling). Jeg har reist masse og opplevd mye. Sykdommen har ikke styrt livet mitt. Ikke før nå. Nå har sykdommen innhentet meg. Jeg har vært heldig, jeg har fått hatt en brukbar barndom og levd en hel generasjon voksenliv. Likevel er det tøft å oppleve at den sykdommen jeg har klart å holde i sjakk så lenge ikke lenger lar seg temme. Derfor blir årsskifte og veien videre forbundet med mye usikkerhet for meg nå.

De tankene jeg gjør meg underveis i denne vandringen kan du få litt innblikk i her.
Og forhåpentligvis kan jeg også bringe snutter fra et "friskere" liv, om ting som engasjerer meg, opptar meg eller gleder meg. Tilsammen blir dette spor av meg, spor av Åshild.