En sang til motet. Av Micael Wiehe (tekst i utdrag).
http://www.youtube.com/watch?v=PsiVZvZdGl8&feature=related
Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ja
Här är en sång till modet hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej men säger som det är
Till alla som bygger broar Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan kan göra det, hon vill
Här är en sång till alla
som vägrar att ge opp
Till dom som kämpar vidare
fast livet är så hårt
Till alla som vågar längta
till nåt, dom aldrig sett
Som inte låter kuva sej men håller på sin rätt!
.
6 kommentarer:
føler det samme. Jeg gråt sammen med himmelen i dag da jeg så begravelser på TV fra Monica og han Auf-lederens begravelser, gripende. Sang til motet, vidunderlig! 32 begraves i dag, ufattelig.
Hei, Åshild. Jeg er journalist for Norsk Ukeblad og har lest bloggen din. Hvordan kan jeg komme i kontakt med deg? Kunne du sende meg en mail på trylleord@gmail.com ? Vennlig hilsen Berith Eva Lamøy
Jeg skulle se på tv ,men jeg klarte det ikke, er så syk fortiden, å det går så inn på meg dette med det som har skjedd, hvordan han "idioten" oppfører seg etterpå, ect. så jeg klarte ikke se det, det er jo gått rundt og rundt på skjermen med alt dette...
Jeg er nok kansje feig, men tårene triller så fort når jeg er så syk, å dette har gjort meg så trist så lenge hele greia..
Så bra at de kunne skifte lunger på deg.. ble så glad av å høre det.
klemmer
ps: glemte å krysse av for å få følge med videre kommentarer, så derfor slettet jeg det forje, for å få krysset av der det skal krysses... :)
*tabbe^*
Hei Saga! Takk for en sterk kommentar. Jeg leser av profilen din at du har et svært tøfft liv. Så tøfft som bare få mennesker må oppleve livet sitt. Jeg skjønner derfor veldig godt at du ikke klarer å ta inn over deg alt som skjer nå. Det er helt naturlig, du har så mye lidelse i ditt eget liv at begeret er fullt. Jeg hadde det akkurat sånn under sunamien. Jeg klarte ikke ta inn over meg enkeltskjebnene, kanskje fordi jeg så veldig godt kunne identifisere meg med hvordan de kunne ha det. Jeg syns at det må være lov å kun orientere seg om det som skjer, vite om det i store trekk slik at man har fått med seg det sentrale, og så deretter beskytte seg for gjentakelser, utbroderinger, detaljer og skildringer fra overlevende og pårørende. Noen ganger må det være lov. Det hjelper ingen at du blir oppløst i tårer og får det verre enn du allerede har det, men det hjelper deg selv og kanskje de du har rundt deg om du beskytter deg og holder deg i så "lite trist" som mulig. Det er mitt råd til deg. Du har lov å beskytte deg, uten dårlig samvittighet. Du har nok med å bære din egen skjebne og din egen lidelse. Lykke til videre, hilsen fra Åshild
Tusen takk for en fantastisk støttende kommentar..
klem fra Siw
Legg inn en kommentar