onsdag 1. september 2010

Å tro sine egne øyne

Det var en gang for noen år siden at jeg var ute og gikk på en spasertur i Botanisk hage. Det var den gangen nakken var nesten nyoperert, kroppen var full av smerter og smertestillende medikamenter, hjernen var tåkebelagt og sjelen dypt fortvilet. Jeg gikk i min egen verden og oppmerksomheten mot omgivelsene var minimal. Inntil jeg plutselig snudde meg mot parkeringsplassen og så en elefant. Ja; EN ELEFANT! Jeg snudde meg en gang til, så nøye etter og fortsatt sto det EN ELEFANT der på parkeringsplassen, ved Botanisk hage, midt i tjukkeste Oslo en regnfull dag i september.

"Nå Åshild, nå har det klikka for deg", tenkte jeg. "Nå har du rett og slett blitt psykotisk. Å se elefanter på høylys dag, DET er ikke helt normalt. Nå har det bikka for deg, og DET er igrunnen slett ikke så rart. Det kan skje enhver om belastningene i livet blir for mange".

Ved nærmere ettersyn viste det seg at det var sirkus på parkeringsplassen ved Botanisk hage. På denne parkeringsplassen hadde en elefant forvillet seg ut. Midt mellom de parkerte bilene sto den der, ved siden av sirkuset sitt. Den syntes nok ikke det var noe som helst unormalt med det.


I dag så jeg en elefant igjen. I dag ble jeg ikke bekymret for min forstand. Jeg hadde en aldri så liten konversasjon med elefanten, som denne gangen sto trygt fastbundet på noen få kvadratmetre inne på sirkusområdet. Mellom lastebiler, tilhengere og campingvogner. Som om DET er normalt for en elefant. Vi utvekslet noen tanker om normalitet og om å tro sine egne øyne, å tro på det man ser og å stole på at det man ser er riktig.

Se bare her;



Sjekk blikkkontakten vi har her!




Her viser elefanten meg et kult vanntriks. Som kan brukes viss man trenger å skvette seg vann i øynene for å virkelig se det man syns man ser helt klart. Et triks som takk for samtalen, på sirkustomta, ved Botanisk hage, midt i tjukkeste Oslo en regntung dag i september.

.

3 kommentarer:

Hannes hjørne sa...

ah! Jeg ELSKER elefanter... :)

Jenna sa...

He he! Jeg har faktisk hatt en lignende opplevelse selv! Med en elefant! Midt i en by! Og jeg tenkte også på at det hadde klikka for meg, for jeg drev og rusla rundt og skulle såkalt "trene" etter et ryggprolaps, og vr passe groggy etter å ha gitt meg over til medkamentenes verden for å gi en sliten kropp og sinn litt ro til en forandring.

Og der stod den da. Elefanten. Og jeg lovet meg selv at jeg skulle ikke la meg overtale til sterke medisiner igjen! Det er ikke hver dag det står en liten elefant oppå en kunstig eller laget gressvoll heromkring, så nå så jeg for meg utskrivelse fra en avdeling, og rett inn på psyk.avdeling, for nå var jeg sikker på at jeg hallusinerte. Men nei det var en elefant. Og ja, det var et sirkus som var der og holdt på å rigge seg til bak denne gressvollen. Etter hvert kom teltet til syne, og elefanten forsvant. Den hadde nok ruslet litt utenom det området som var lov, for det er visst regler for hvor dyr får ferdes hen pga smitte og sånn når det gjelder sirkus.

Senere på dagen takket jeg for at medikamentene ikke virket like bra lenger, og jeg tok ikke flere medikamenter ved prolapsbehandlingen. Det var faktisk innmari skremmemde å se denne elefanten, for hjernen er ikke vant til sterke medisiner, og jeg var sikker på at jeg holdt på å miste grepet på både det ene og det andre.

Etter det har jeg et noe anstrengt forhold til elefanter. Ironisk nok er det en steinelefant i naturen ikke langt fra der jeg bor. På Trondheim Torg inne på kjøpesenteret, er det også en elefant. Ofte brukt som møteplass. "Møtes ved ellefaintnnj" er det ikke uvanlig å høre dise trønderne si på det kjøpesenteret når de går hver til sitt.

Det var litt om mitt forhold til elefanter!

Klem :)

Åshild sa...

Morsomt innlegg, Janna. Ha en elefantfri god dag og håper ryggen nå er bra.