søndag 4. juli 2010

Sommerdager. Glimt.


Østlandet har hatt flott sommervær ganske lenge nå. Dagene er lyse og lette. Jeg har fått en forkjærlighet for alt som er idyllisk; rosa peoner, duftende roser, villblomsterenger, solnedgang som farger himmelen rød, stille vann, iskrem, en halvfull vinflaske på skakke i hagen, en hareunge i skogkanten osv. Jeg suger til meg inntrykk og ro. Denne sommeren har en letthet som de siste års somre har vært totalt blottet for. Fra å hovedsakelig sitte inne og være syk og bekymre meg, kan jeg nå være ute, bevege meg rundt og våkne dag etter dag uten infeksjoner og tung pust. Det er klart at jeg nyter dette. At jeg blir litt oppstemt og overfokusert på alt som kan nytes og sees på som vakkert. Mulig jeg er litt overeuforisk. Og det er jammen på tide. På tide at jeg endelig kan oppleve livet sånn. Det er virkelig verd å nyte etter de siste årenes beksvarte opplevelse av livet.

Jeg må presisere at alt ikke bare er idyll. Jeg klarer ikke henge med på alt det friske venner kan gjøre. Jeg sliter med smerter. Jeg har dager da kroppen kjennes tung og sløv. Jeg sover ofte dårlig. Det er tungt å gå oppover. Jeg er klar over at det kan tilstøte ting med lungene og immunforsvaret. Jeg opplever meg på ingen måte 100% frisk. Og jeg har ikke hele tiden denne rosa livsopplevelsen, jeg har den i perioder, i glimt, i øyeblikk. Men nok til at livet ikke føles så tungt som før. Nok til at jeg kan oppleve sommeren slik jeg har drømt om de siste årene mens jeg har vært innlagt i sykehus eller "innesperret" i leiligheten. Nok til at livet er godt å leve.

Jeg har ikke lenger liv-død temaet i hodet 24 timer i døgnet.
Det er den største grunnen til at jeg nå lever med et lettere sinn.

Her er glimt fra mine sommerdager:

Park. Picnik i kveldssol. Kongekrabbe. Hvitvin. Deilig dressing. Venninne på overnatting.

Hyttedøgn. Skog. Vann. Tur i ulendt terreng. Myggstikk. Venner. Hammochuskende hvile. Årets aller første bad; de nye lungenes aller første svømmetur i min kropp.



Hjemvei. Lillestrøm. Flere amcars, cabrioleter og veteraranbiler enn jeg har sett i hele mitt liv. Amerikanske flagg veiende i vind. Stilige biler og folk med stil. Er det USA sin nasjonaldag idag kanskje.. Det er det visst det er. Definitivt ikke my cup of tea...

Varmt i hagen. Duftende roser. Mat på terassen. Solnedgang over Oslos "skyline" og utsikt over Barcode som skaper "image" av NewYork. Vin igjen. Valmuevakkert.





Sykehusbesøk. Sitte i besøksstolen selv, være gjesten og ikke pasienten. Se en annen ligge i den hvite sengen. Ønske så intenst og inderlig at den syke må bli befridd fra sykdom og plage. Kjenne lykken ved å kunne spasere ut av sykehusdøra, ut i livet. Nå er det min tur til det. Min tur til å spasere ut i livet.


.

5 kommentarer:

Kjerstis løse tråder sa...

Vidunderlig lesning! Åh, som jeg unner deg dette og enda mer av den rosa livsopplevelsen!

Ruth B. sa...

God lesning og eit flott innlegg.

Ha ein fin dag.

Anonym sa...

heiså koselig og lese at du har de bra...det med noe hengende over deg at hvis hvis det er noe herk...kjenner til den biten ...ikje me lungene men me noe andre ting!!!!må prøve og leve livet nå her er livet!!!!! ikje engste oss unødvendig som vi gjør mange ganger ha en fin dag

Anonym sa...

Overeuforisk høres fantastisk deilig ut, og de deilige sommerbildene formidler din livsglede så jeg blir hoppende glad og bare vil løpe ut i solen. Så vidunderlig dette må være, og nok til å tåle de mer slitsomme dagene. Å, som jeg gleder meg på dine vegne! En skål for deg, solen og peonene og de glade sommertærne :-)

SKÅL!

S

Åshild sa...

Å så hyggelig det er å få sånne fine tilbakemeldinger! Takk til hver enkelt! Å glede seg med andres glede er en fantastisk egenskap!