fredag 22. januar 2010

Transplantert del 1

Det er litt av en jobb å trene seg opp etter å ha ligget på respirator i 3 uker. For de av dere som tror at jeg har vært neddopet i denne tiden, så har jeg ikke det. Jeg har for det aller meste vært våken. Så spill våken at ingen sovemedisiner kunne slå meg ut til natten, så jeg har sovet 20 netter på narkose. Alt må trenes opp. Spise, bruke fingrene til mobil og data, stå, gå, stelle seg, alt.

Jeg er godt i gang. Jeg klarer nå å gå alene rundt på rommet, jeg steller meg selv og spiser vanlig mat. Jeg trener med fysioterapeut 2 ganger til dagen med trappegang, gåturer, sykkel, tredemølle og masse øvelser for å mykne opp overkroppen som er stiv som en stokk etter operasjonen og tiden på respirator. Men alt dette krever veldig mye krefter. Og det gir mye smerter. De sier at jeg er å regne for en toppidrettsutøver nå. Så jeg trenger masse hvile for å klare alt dette. Masse hvile.

Jeg har på en måte to prosesser gående paralellt; 1) å hente meg inn etter 3 ekstremt vanskelige uker på respirator og 2) trene meg opp fysisk etter transplantasjonen. Begge prosessene går rimelig bra og jeg står på alt jeg kan. Fysisk gjør jeg framskritt i raskt tempo hver eneste dag.

Og hva med pusten da? Den har jeg slitt mye med. I respiratortiden følte jeg konstant at jeg fikk for lite luft. Etterpå har jeg pustet bedre men vært mye tungpusten. De siste par dagene har pusten vært fin.

Og da begynner det sakte men sikkert å gå opp for meg at jeg faktisk har fått nye lunger og skal få et friskere liv sånn etterhvert. Men det tar tid å få dette inn fra hode til følelser.

I det hele tatt så er jeg der nå at TING TAR TID.

.

13 kommentarer:

Truls sa...

Du kan og må ta deg tid nå. Og tid er en av de tingene du har fått mer av ved å få en transplantasjon.
Gleder meg over fremgangen din og ønsker deg masse lykke til mens du skynder deg langsomt tilbake til livet.

Anonym sa...

Heia Åshild! For en fantastisk gave du fikk. Treningen er bare noe du må igjennom for å komme frem til det målet du gjerne vil nå.. En normal hverdag :)
Gleder meg masse med deg!

Klem fra ukjent bloggleser

Anonym sa...

Kloke ord fra kommentarene over her, så da tilføyer jeg bare - stå på!

Marianne sa...

Hurra Åshild. Er så godt å høre at det ble din tur nå =) Ønsker drg masse lykke til framover. Ønsker deg alt GODT!
Marianne F.Meland

Anonym sa...

Fint å høre fra deg. Tenker du har pågangsmot til å stå på videre.
Du nok hatt så mange tøffe tak at du ikke gir deg med det første -0).
Det går mot vår og lysere dager det blir fint.
Heier på deg !
Hilsen Wenche

Anonym sa...

Hei Åshild! Jeg er veldig glad for å se at du har fremgang. Skjønner at du har tøffe tak og mye trening, men du klarer det. Ta den tid du trenger .. nå har du mye tid og du blir friskere og sterkere for hver dag! Jeg ønsker deg lykke til med treningen mot et friskt liv.
Hilsen Vigdis

Anonym sa...

Hei hei må bare stille meg i køen og ønske deg lykke til....hvert min du trener gjør at du blir bedre...men sikkert veldig stritt..lett for meg og si....kan du si...enig med deg...men alt godt til deg fra meg ..W

Anonym sa...

Stå på! Vi gleder oss til å treffe deg på "Strømsgodset" til høsten.
:-)
Tollak og Gjertrud

LiseM sa...

Jeg er så glad og takknemmelig på dine vegne. Lykke til med alltreningen og det nye livet som ligger foran deg.
Lise Mette

Anonym sa...

Kjære Åshild!
Så gledelig at det går framover selv om det krever tid og masse tålmodighet!
Kan bare slutte meg til de andre her og ønske deg fortsatt god bedring! Tusen takk for at du deler erfaringene dine med oss nå som du har så små krefter! Gode tanker fra Kjersti

Ruth B. sa...

Eg vil ynskja deg lykke til vidare på vegen.
Stå på!
Helsing frå tidlegare sambygding(?)

Anonym sa...

Hei igjen..håpe det går fremover med deg for hver dag...her jeg bor er det snø og glatt så mye innestitting noe som er uvanlig for meg da. men nå gleder vi oss til våren og tenk nå kan du også nyte den.ha forsatt en go bedring Hilsen w

Anne-Brit sa...

Lett for oss å si stå på. Det er slitsomt å trene. Jeg trener sjelden og når jeg gjør det og blir kjempe sliten er det lett å sette seg ned og ikke orke å gå videre, så jeg beundrer ditt pågangsmot. Lykke til og hold motet oppe når du blir sliten og lei. Livet venter her utenfor sykehuset, og jeg gleder meg til å ha deg med for fult.