tirsdag 10. november 2009

En krevende øvelse

Det blir en ikke helt lett øvelse for meg dette med å ikke ta sorgene på forskudd. Jeg er ikke akkurat pessismist, men jeg har en sterk tendens til å gruble og fundere på alle mulige eventualiteter når ting er tøft.

Jeg ble igrunnen godt opplært hjemme; man måtte aldri ha hull i strømpebuksa, for tenk om det skjedde en ulykke og man kom på sykehus, man måtte alltid forlate huset i tipp topp stand før en ferie, for tenk om vi omkom på veien og andre folk måtte ta seg inn i huset. Alltid ha regntøy i sekken, det kunne jo bli regn midt på sommeren. Osv.

Lillebjørn Nilsen synger:

"Se alltid lys på livet, sa mor og far til meg.
Husk alltid at det beste kun vil hende deg.
Barnetro er viktig, ellers blir det trist.
Jeg gjetter kryssord med blyant
og er evig optimist"

For meg passer nok dette bedre: "Se aldri lyst på livet, sa mor og far til meg. Husk alltid at det verste det kan hende deg". Jeg tror ikke de mente det negativt, altså. Men i den situasjonen jeg er i nå, så er ikke dette refrenget akkuart konstruktivt. For det er mange ting å bekymre seg for, mye som kan gå galt.

Så jeg har et tankesett å endre. Det faller meg ikke lett å la være å fundere over potensielle sorger. Når helsa skranter og formen raser, da ser jeg fanden på høylys dag. Ikke urealistiske ting, ikke overdrevne ting, men vanskelige ting. Nå skal jeg altså prøve å ikke tenke på sorgene før de er der. Jeg er ikke sikker på om jeg klarer det, men jeg skal prøve. At jeg skriver dette her forplikter kanskje littegrann...

.

4 kommentarer:

Anonym sa...

"Eg ber eit hav inni meg
Eit kvilelaust kav
Som sprengjer på og vil ut
Det hjelper ikkje kva eg gjer
Havet inni meg veks og veks
Til ein vegg eg ikkje ser enden på
Heilt til morgonen gryr
Og eg opnar vindauga mot sør
Der dei milde vindar blæs
Og omen av tusen trekkfuglar
Som møter dagen med ei frøa stund
På endelause strender av pur nåde
Når inn til mitt vaklande hjarte:
Signar deg, menneskebarn
Med det heilage teikn
Av dagar som er større enn deg sjølv"
(Utdrag av "Stormen" av SEJ)
Heiar på deg, Åshild!Det er utruleg sterkt å lesa bloggen din og alltid noko å finna der. Varm takk og lukke til med dagane dine!St.

Anonym sa...

Livet!

Jeg har ventet på nye organ i ett år.
Jeg har en ide om at det snart går,
Så jeg kan oppleve atter en vår!

Men nå er det sommer og varmt i været.
Livet er herlig, vi er jo så nære.
Så nå kan vi danse og briste og bære!

Barbro
Juni 2006

Åshild sa...

Barbro; jeg visste ikke at du skrev dikt! Så vakkert! Og så bra at det gikk; at din dag kom,at du har fått oppleve flere vårer! Å vite det gir også meg håp! Takk!


Anonym: sterkt dikt som trenger litt fordøying.

Dager som er større enn deg selv...

Nynorsk er så fint i lyrikken. Er ikke helt sikker på hvem du er, men uansett: takk for diktet og gode ord.

Anonym sa...

Det er ei stund sia no, at eig va i de lyriske hjørnet!
"hold on, be strong!"
~barbro~