Rullestol er en fin ting å ha. En sånn snerten sort sak, en manuell lett stol med e-fix drivhjul og batteri, slik at jeg kan styre med joystick og suse avgårde hvor jeg vil. Såframt underlaget er flatt, som på kjøpesentre og i parker. Stolen stables bak i bilen og svippes ut når den skal brukes. Slik den skal på dager hvor lungene ikke har pust til å gå mer enn opp trappa og inn i bilen og jeg skulle ha vært på Ikea eller Smart Club eller i Botanisk Hage.
Det er selvsagt ingen lett og leken sak å sette seg i en rullestol. Det er en prosess å innse at en slik stol gir noen muligheter når smerter, lunger og infeksjoner setter sterke begrensinger for hva man klarer og orker. Når aksjonsradiusen er på max 2-3oo meter og kapasiteten til å stå stille rett opp og ned på beina er minimal, da blir det hele ganske kjipt. Da blir man rimelig villig til å se etter muligheter og løsninger for å få et minimum av livsutfoldelse. Og når stolen er noe jeg kan velge, frivillig, av og til og til spesielle formål, da er det faktisk ikke så vanskelig å bruke den. Jeg har nå erfart at denne rullestolen faktisk kan være en bra ting å benytte meg av. Benytte meg av til å få med meg små aktiviteter som jeg ellers ikke ville klart. Sånn som å shoppe på storsenteret på en god dag. "Gå" en tur kunstutstilling. Eller suse rundt hele Botanisk hage og snuse inn et siste snev av sommer.
.
8 kommentarer:
Det er bra Åshild atdu har glede av rullestolen! Er nok ikke kommet så "langt i hodet mitt".
Gode nyheter du hadde. Får bare håpe at din telefon også ringer snart.
Hei Åshild. Så flott at du ser mulighetene og ikke begrensningene. Håper du får mange fine trilleturer i oppholdsvær og høstsol.
Tenker masse på deg og holder tomler for at du ikke skal få hverken svineinfluensa eller infeksjoner. Du må jo være frisk når du endelig får telefonen du venter på.
Klem fra Lise Mette
Godt å se at noen er smarte og ser verdien i sånt. Jeg klarer ikke den biten der. Ikke ennå. Så lenge bena kan bære meg, ja så får de. Håper du får flere turer i løpet av høsten.
Takk for fine kommentarer.
Jeg syns selv jeg har vært modig med denne rullestolen. Men gleden med det jeg kan gjøre med den er større enn motstriden mot den. Og når jeg ikke var så steil på å ikke skulle bruke den, så ble det heller ikke så stort nederlag å sitte i den. Som jeg sa, jeg kan gå ut og inn av den når jeg vil, og da er det ikke så ille.
Tall til Roar og Anonym som håper for meg og holder tomler opp!
dedHei igjen, Åshild. Jeg er ikke anonym, men får ikke opp navnet mitt med mindre jeg oppretter konto. Men i og med at jeg ikke gjør det, kommer jeg opp som anonym. Men jeg heter altså Lise Mette og jeg følger bloggen din med stor interesse og setter stor pris på den.
Klem fra Lise Mette
Lise Mette; jeg skulle jo skrevet navnet ditt og ikke anonym!
Hej vännen. Ibland är man tvungen att ta till alla hjälpmedel som finns för att höja sin livskvalite - det tar emot men då man väl har använt den så har man kommit ett litet steg på väg samt att få njuta lite till.
Den dagen jag lämnade mina hjälpmedel såsom duschkrakken och rullstolen var en härlig känsla. Det tog emot i början att använda dem men sen blev det en del av livet för att kunna njuta.
Ha många fina goa turer med din "partner" - jag döpte min till Knut, har du gett honom något namn. *ler*.
Massor med kramar till dig och en trevlig helg.
Har ikke døpt den, men det nærmeste jeg kommer et navn er vel "rullingsen".
Legg inn en kommentar