Antibiotikatablettene klarte ikke å slå ned infeksjonen. Nå tar jeg en intravenøs rett-i-blodet-antibiotika og en ny tabelettsort. Kanskje virker det, kanskje ikke. Neste steg er to intravenøsmedisiner og innleggelse.
Så kort er veien fra å føle at ting er stabilt til hele lasset er veltet. Jeg må innse at jeg er syk. Jeg har virkelig kjent på å ikke ha pust, at lungene ikke har mer å gi. Jeg har for første gang uten anfektelser ønsket meg at telefonen fra Rikshospitalet skulle ringe og begfri meg fra dette.
.
5 kommentarer:
Jeg ønsker sterkt sammen for deg om at telefonen vil komme til deg. Få med deg det du orker i helgen, også ta godt vare på deg selv :)
ônskar likaså att du får telefonsamtalet nu att det är dags. Tänker på dig.
Klem
Åh, jeg ønsker også at du får den telefonen snart! Jeg tenker på deg hver dag!!!!! Kjersti
Du er i mine tanker. *klem*
Takk for omtanke.
Venter fortsatt, nå har jeg god trening for idag har jeg ventet i 228 dager. Så da klarer jeg nok noen til..
Legg inn en kommentar