torsdag 14. mai 2009

Et halvt år på venteliste

182 dager = 6 måneder = 1/2 år. I et halvt år har jeg nå stått på venteliste for lungetransplantasjon. Og her står jeg støtt. Jeg har hatt en mer stabil periode dette halve året enn tidligere, infeksjonene har vært færre og føler jeg meg selvsagt bedre og mindre "syk". Men lungene er ikke bedre, de er heller litt dårligere, iallefall når det kommer til belastningskapasitet. Jeg syns fortsatt at det er en såpass svær ting å stå på denne lista at det ennå føles surrealistisk og noe uvirkelig. Men når det kommer til stykket så er det jo ikke vesentlig hva jeg føler, hva som skjer/ikke skjer er jo helt utenfor min kontroll uansett. Jeg står på lista og her skal jeg stå. Slik jeg har gjort i 182 dager til nå.

Og så prøver jeg å ha fokuset på å håpe på at en dag er det min dag til å få muligheten til et friskere liv..

(NYE LESERE som vil vite mer om denne prosessen anbefales å gå til bloggens eldste sider)

.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Du store, tiden går fort - et halvt år allerede? Jeg er glad for at du har hatt det bedre de siste 6 månedene, det tror jeg både du og kroppen din trengte. Håper det fortsetter slik, og at når de nye lungene dukker, er det riktig tid.

Stor KLEM!

S

Klara sa...

Tiden flyr. Det er sikkert. Kjennes ikke ut som det har gått så lang tid i det hele tatt. Selv om det noen ganger kjennes ut som om tiden går evig sent. Utrolig bra at du har hatt en lengre god periode, håper det fortsetter sånn at du er skikkelig klar den dagen du får din telefon.
En stor stor klem herfra også.

Bibbis historia sa...

Oj, ja tiden går fort men en dag kommer det magiska telefonsamtalet. Jag huskar då mitt kom, hade stått på vänt i 8 månader og då de ringde så trodde jag de fleipa.*hehe*. Men jag lovar det var värt denna väntan, jag fick en perfekt matchning. Sen var det psykologiskt tungt och jag slutade packa min väska då jag gick igenom en vinter en vår och en sommar och in i hösten.
Din Dag kommer! Så oroligt skönt att du i alla fall har det efter omständigheterna bra.
Kram Bibbi

Åshild sa...

Takk! Ja, jeg er veldig glad for at disse 6 månedene har vært noe bedre (sånn totalt sett, psykisk, fysisk, sosialt, osv) enn tiden før da alt var en eneste stor infeksjonskarusell.

Om tid

182 dager, 6 måneder, et halvt år, alt = 262 080 sekund. For alle, uansett. At tid er relativ er jo nokså innlysende. Om tiden går fort eller står stille, flyr eller snegler seg av gårde.

Alt kommer vel an på situasjonen et menneske er i og hvordan opplevelsen av tiden er inni mennesket.

Tiden kan gå og tiden kan komme..