søndag 31. mai 2009

Bedrøvet

Det kjennes ut som om antibiotika-gifta har forderva kroppen. Hjerte, puls, diare, kvalme, oppkast, uro som maur i kroppen, brennetokter, hodepine, noe mer og noe mindre; tilsammen nok til å sette en stakkars helt ut, sammen med varme i uvante porsjoner. Drikke mye, skylle nyrer, fly på do, kanskje hjelper smertestillende litt, men da blir det jo mer gift i kroppen, kanskje hjelper kortison men den skaper også uro og varmetokter, den ene antibiotikaen setter stoffskiftet ut av balanse; her kunne det trengtes en lege eller to til å vurdere, men disse har pinseferie og jeg er overlatt til å vurdere selv. En liten telefon til sykehuset ga akkurat det svaret; at jeg fikk vurdere selv om jeg ville seponere kuren viss jeg ikke tålte den neste dosen... Ja takk, jommen sa jeg trygghet. Viss jeg stopper nå er jeg like langt. Kanskje bare med etpar resistensproblemer i tillegg. Så hva er korteste mulige kur som kan sies å være en forsvarlig kur når bivirkningene hogger til så sterkt som nå?

Sol, sjø, bading, båt, utepils og denslags- nei det er ikke gleder som er meg forunt lenger. Med en kropp i sterk ubalanse takler jeg verken kulde eller varme, verken snø eller sol. Så nå har jeg ikke annet mål enn å komme meg igjennom dette elende til tirdag, og da få et råd på hva jeg skal gjøre av min vanlige lege. Jeg fortsetter ikke i 12 dager viss hver dag blir like slitsom som til nå.
.

5 kommentarer:

Klara sa...

Hvis jeg var deg ville jeg byttet sykehus. Dette er utrolig dårlig behandling av pasienter som har en slitsom hverdag før de begynner å lage problemer på det sykehuset man hører til. Dette er INGEN måte å behandle (eller manglende behandling) av en så syk pasient som du faktisk er. Er man ikke i stand til å ta den livsviktige behandlingen hjemme har man faktisk loven på sin side når man ønsker å bli behandlet på sykehus. Det er ikke akkurat noen A4 behandling du får heller.. *sint på dine vegne*.. (og en stor trøsteklem da jeg vet hvor vanskelig det er å stå på sine krav når den andre parten ikke er imøtekommende)..

Åshild sa...

Takk for sinne på mine vegne,så slitsomt som dette har vært så kjenner jeg ikke engang på sinne, bare resignasjon.

Åshild

Bibbis historia sa...

En stor tröseklem från mig och hoppas att du mår bättre snart samt att du får den trygghet som din läkare ger.
Jättetråkigt att du mår som du gör nu.
Kram Bibbi

Åshild sa...

Den intravenøse medisinen ble seponert (stoppet) idag. Jeg har nok hatt en litt allergisk reaksjon på den. Skummelt. Håper jeg blir normal igjen etterhvert som den time for time forsvinner ut av kroppen.

Åshild

Klara sa...

Det er pokker så ubehagelig å få allergisk reaksjon på medisinene. Skummelt er det også. Men hva kan man gjøre når man må ha medisinen da? Håper de finner en annen god løsning for deg.