Overfokuserthet

Det er et begrep jeg har funnet på. Overfokuserthet. Når jeg er vant med å leve med så mye sykdom og elende som det jeg er, ja da er de små fine øyeblikkene av lys glede så enormt viktige å ha fokus på. Derfor blir "lettheten" overfokusert. Det som kan synes naivt og enkelt er ikke naivitet, men bevisst fokus. Bevisst overfokuserthet.

Jeg vet at dagen etter den gode dagen kan den dårlige dagen komme. Den gjør ofte det. Da tar jeg fram det som er overfokusert og holder det opp mot lyset og prøver å hente motivasjon fra det. Hente motivasjon til å tenke at det kommer en god dag igjen en gang. Overfokusertheten hjelper meg til å finne den motivasjonen. Overfokusertheten gjør minnene tydeligere. Derfor har jeg denne naivistiske stilen på det jeg skriver om. Denne overfokusertheten. Derfor overfokuserthet.

.